Halvveis til Costa Rica

Da jeg omsider hadde greid å komme meg til hotellet i New Jersey, som for øvrig så mye finere ut på internett enn i virkeligheten – begynte jeg å få ganske vondt i magen. Jeg antok at det var fordi jeg ikke hadde spist, så jeg gikk ned i resepsjonen for å spørre herren med oransje skjorte om det var en matbutikk i umiddelbar nærhet.

- Ta hotellbussen inn til flyplassen igjen, lufttoget til terminal C, og så 62-bussen inn til byen.

- Ja vel, sa jeg.

I starten var det ikke så vanskelig. Jeg kom meg ut av døren på hotellet og inn på hotellbussen. Her er jeg i hotellbussen:

Omtrent to timer senere fant jeg endelig 62-bussen, men da hadde det blitt så kaldt og mørkt at jeg egentlig bare ville hjem. Men da var det allerede for sent å snu, for jeg jeg hadde allerede rakt ut hånden og vinket inn bussen.

Det første jeg la merke til var menneskene på bussen, som alle mest sannsynlig nettopp hadde sluppet ut av fengselet og var på vei hjem til ingenting. Det andre var at de kun tok 1-dollars-sedler.

- I only have big money! sa jeg ganske sjokkert og redd.

Mannen bak rattet lignet ganske mye på Obama -

men jeg tror ikke det var ham, for han så bare stygt på meg og sa:

- Where are you going, mam.

- I don’t know, sa jeg, for jeg gjorde jo ikke det.

- You don’t know where you’re going, mam? spurte han sint.

- No. Just to the city, where they sell apples, maybe. But I can walk, it’s not that cold, løy jeg.

Men i samme øyeblikk trykket han på knappen slik at døren bak meg lukket seg. Og han spurte igjen hvor jeg skulle. I tilfellet jeg hadde kommet på det, antar jeg.

Jeg stirret forskrekket bak i bussen på alle fangene og lurte på hva jeg skulle si, da en ganske ung og frodig herre begynte å rope:

- HOW MUCH DO YOU NEED

Og med det mistet jeg all evne til å snakke – jeg gikk bare bort og tok imot de to dollarne han rakte ut, før jeg bukket og gikk tilbake til sjåføren. Så la jeg de to sedlene på et bånd som slukte dem.

- MISS, YOU GOT TO KNOW WHERE YOU ARE GOING! skrek bussjåføren.

- Yes, sa jeg, og gikk fort helt bak i bussen og satte meg i midten sammen med en eldre dame som hørte på Secret Garden i headset.

Men det så ikke ut til at noen skulle av bussen, og jo lengere bussen kjørte, jo lengere avstand ble det mellom bygningene. Og etter omtrent 15 minutter, kom den unge og frodige herren som hadde gitt meg penger listende bort i Nike-skoene sine fra 1999 og satte seg i setet ovenfor meg.

- Miss, are you 18 years old? spurte han.

- No, sa jeg.

- Ok, sa han, og gikk tilbake på plassen sin.

Og da var det faen meg nok, og det var nå helt åpenbart hvilket institusjon denne bussen var på vei til, så jeg måtte bare komme meg av bussen og til helvete vekk. Så jeg trykket på knappen og hoppet av bussen umiddelbart, hvorpå jeg ble stående igjen alene i ødemarkens mørke.

Så jeg begynte å gå. Og jeg gikk og jeg gikk helt til jeg møtte en mann på et busstopp, som også lignet ganske på Obama, men som heller ikke kan ha vært ham, ettersom han ikke så ut til å forstå engelsk.

- You know any shops around? Food shop, spurte jeg.

- Bus? spurte han.

- No, shop. You know? Buy food shop, forklarte jeg.

- Whaaa, gurglet han og så meg tomt inn i øynene.

Og da revnet det bare for meg, og jeg begynte å løpe, for jeg var så kald, og jeg var litt redd også, men jeg var mest kald, og jeg tenkte på tesen om at å dø av kulde skulle være den beste måten å dø på. Er det dét som er den mest behagelige måten, tør jeg ikke tenke på hvor vondt det må være å dø av andre årsaker, som for eksempel å bli overkjørt av trikken og deles i to deler.

Men etter å ha løpt i kanskje ti minutter, kunne jeg i det fjerne skimte et neon-rødt skilt hvor det sto noe ubetydelig, men det betydde i alle fall liv, og det viste seg å være en liten butikk.

Og i kassen sto to yngre jenter, som begge kan ha vært døtrene til Obama, jeg vet ikke.

Jeg spurte ikke heller, jeg spurte bare om de ikke visste om en taxi, og det gjorde de, og etter 15 minutter sto det en tilfeldig bil utenfor og tutet. Men det sto jo ikke taxi på bilen, så jeg ble usikker, men jeg gikk inn i den likevel fordi jeg er dum.

Og mens jeg lurte på om jeg skulle lukke døren eller ikke, så jeg på taxisjåføren og vurderte om jeg kunne stole på ham. Men han kan ikke ha vært i slekt med Obama, for han hadde mexicanske flagg hengende i speilet og sombrero på hodet, nesten.

Så spurte jeg om han kunne kjøre meg tilbake til hotellet mitt i Newark, men da bare snudde han seg mot meg og spurte om jeg mente alvor.

- You came all the way to this city to buy a bottle of soda? spurte han og så på posen min med en flakse Pepsi Max.

- Yes, sa jeg.

Og han bare ristet på hodet så pynten på sombreroen danset i alle retninger.

- Why don’t you have a taxi light on your taxi? spurte jeg og lukket døren.

- There are no lights in New Jersey.

94 thoughts on “Halvveis til Costa Rica

  1. Astrid

    Hahhahahaha.
    Jeg bor i New York, og får akkurat den samme følelsen hver gang jeg er i New Jersey! Men du fant Pepsi Max?? Har bare sett det et par steder her, mest Diet Pepsi, som smaker ca. pølse.

    Reply
  2. Hanne

    Hahaha, du er så morsom linnea. Du burde skrive en ordentlig bok eller noe. Få noe publisert utenfor bloggen i hvert fall.

    Reply
  3. Thorbjørn

    Haha, jeg leste hele greia og til slutt bare “There are no lights in New Jersey, og jeg bare hæ, New Jersey, skulle du ikke til Costa Rica. Så da måtte jeg lese overskriften en gang til, og innså at du bare var halvveis. Og jeg som gjennom hele historien forestilte meg at du var i Costa Rica, og lurte fælt på hvorfor det var så kaldt der. Det stod New Jersey i første setningen også da, men det tok jeg ikke så høytidelig.

    Reply
  4. Jørgen

    Du er on fire om dagen as! Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge.

    Reply
  5. Ingrid

    Haha, jeg hadde dødd hvis det var meg! Hadde fått traumer for livet.
    Reiser du alene? Forestiller meg at eneste måten man kan komme seg frem i USA på er ved å leie en bil med GPS…

    Reply
  6. Julianne

    Du snakker rett til hjertet mitt du Linnea! Gleder meg til å høre fortsettelsen :)

    Reply
  7. FotoRenate

    HAHAHA, heldigvis har jeg aldri trengt å komme meg rundt alene i NJ, det hørtes jo forferflig skummelt ut da! Forhåpentligvis er det bedre i Costa Rica! God tur videre!

    Reply
  8. Line

    Ble du mett på pepsi? Jeg hadde blitt sur på han hotellmannen som ga så elendig råd. Og livredd. Men du klarte deg, det er det viktigste…

    Reply
    1. Linnea Post author

      Fant noen epler i hotellresepsjonen etterpå. Ble ikke mett, men jeg overlevde.

      Reply
      1. 234567

        Ta det helt med ro da. Det var en spøk. Folk er så følsomme for tiden. Uten humor kommer man aldri over noen ting.

        Over til Linnea; du er tøff du. I Costa Rica finnes det mokkamenn av den deilige typen :) hilsen mokkadame

        Reply
  9. Mamsen

    Linnea, du tar bare pusten fra meg! Jeg er ei godt voksen dame som hver dag sjekker bloggen din (og ingen andres) for å se om du har lagt ut noen bevingede ord. Jeg synes synd på deg, jeg blir glad i deg, jeg blir irritert på deg og du fremkaller alle mulige slags følelser i meg fordi du er et troll og et geni i samme vesle menneske! Vet nesten ikke om jeg skal tro på alt du skriver, men uansett – du er bare helt utrolig, og det er positivt ment på alle måter. Takk :)

    Reply
    1. Bromle

      Veldig fin kommentar “Mamsen” =)

      Dette håper jeg du tar til deg Linnèa, for det er så sant som det er skrevet =)

      Reply
  10. Synne

    Et fantastisk kapittel!
    Og litt skummelt, lurte på helt til slutten hvordan det skulle gå, om det var noen flere mystiske mennesker ute i Jersey.

    Reply
  11. Erik

    He he he.

    Utrolig bra skrevet og fantastiske bilder. En helvetes bra reiseskildring. “There are no lights in New Jersey -” Klassiker!

    God tur videre. Se opp for aper og surfere på Costa Rica.

    Reply
  12. martine

    Nå ble jeg i grunn litt imponert! Jeg hadde IKKE turt å dratt avgårde på det viset, i mørket, i ett fremmed land. Modig er du!

    Reply
  13. lisabeth marie

    for en skrekkhistorie, tror jeg hadde falt om eller bare løpt for livet. for en tur, håper du kommer deg vel avgårde til Costa Rica og at det er lit hyggeligere der :)

    Reply
  14. lise

    Du burde dra innom Woodberry Common, En/et outlet i New Jersey, men du er der kanskje ikke for å shoppe. Men hvis du har mulighet burde du ta en titt

    Reply
  15. sue

    Fy fader, dette gjorde dagen min! ( Måtte faktisk stoppe og lage noe digg, så returnere hit og lese resten). Gleder meg så sykt til å lese mer om turen. Vittigste e har lest på eeevig lenge!!

    Reply
  16. Lolzepols

    Hjelp, fikk litt vondt. Fortapt-følelsen i en stor by er ikke like kult alltid. Du er morsom, da!

    Reply
  17. Cordonnier

    Aldr, jeg gjentar, ALDRI dra til New Jesey! Det er et høl! I hvertfall ikke dra mot East Orange…. Det er enda mer høl, men de har nå i hvertfall matbutikk der… !!!

    Reply
  18. Anette

    ta vare på deg selv Linnea baby ;) det er mange som bryr seg om deg her i Norge. skjønner det er forvirrende og skummelt å være alene i utlandet. kjenner meg litt igjen. håper du får det fint der borte sånn etter hvert ;D selv om du kanske ikke vi skrive om de bra tingene her ;p

    Reply
  19. Jennifer

    I am dying of laughter! Newark is one of the most dangerous cities in the US (I think) You’re lucky you survived. Next time just order a pizza ;)

    Reply
  20. AnnA.D.D

    Slevom jeg aldri har vært på et sånt sted, eller kjøpt pepsi max, så kjenner jeg meg igjen i den hendelsen. For iblant når jeg bruker hele dagen på å ta alle bussene i byen for å lete etter noe jeg egentlig ikke trenger å lete etter, så tenker jeg “Hva faen er det jeg driver med?”

    Men så tenker jeg: ” Hva annet skulle jeg gjort? Sittet hjemme og loke på facebook og skrevet et blogginnlegg uten mening?”
    Så gir plutselig den meninsløse byturen mening, fordi jeg kan lage et meningsfylt blogginneg om det. Sånn som dette kapittelet. Dette kapittelet ga mye mening og humring.

    Reply
  21. Astrid

    Faen så bra reiseskildring. Er ikke så ofte jeg kommenter, dette er kanskje 3. gangen, men faen så bra!

    Reply
  22. .

    Jeg leser normal ikke reisebøker, men hadde du skrevet en hadde jeg nok løpt til bokhandelen for å kjøpe og lese den :)

    Reply
  23. Sara

    Du er genial Linnea. SItter og rister og ler!! Jeg har alltid oensket at JEG skulle ha et eller annet talent.. men er saann middels daarlig paa alt!! Du, derimot, har et stooort talent til aa skrive! Det er en glede aa lese, og jeg venter spent paa fortsettelsen :)

    Reply
  24. Pia

    haha, høres ut som en skummel start på ferien! Håper resten blir mindre skrekkfylt ;) jævla bra innlegg forseten :D

    Reply
  25. Silje

    Tidenes beste innlegg. Håper det kommer flere av og til. Du er kjempeflink til å skrive!

    Reply
  26. marie

    Nei ååååå fikk litt vondt av deg med tanke på at du stod midt ut i mørkets ingentinghet og frøs! Håper du slipper flere traumatiske bussturer :)
    Men haha for en tur!
    Du er utrolig flink til å få en drittkveld som jeg hadde revet meg håret av, kanskje grått litt av også, til å virke morsom. :P

    Reply
  27. Nora

    Endelig kom et nytt innlegg :D

    Annahver dag titter jeg innom like spent, for jeg har jo skjønt at du ikke blogger hver dag.
    Men det er så verdt å vente på innleggene dine !

    Du kan ikke slutte å blogge. Du er unik i blogg-verden, og alle som prøver å etterligne deg feiler hardt.

    Reply
  28. Emmeline

    OMG…Er så utrolig glad at du ikke er barnet mitt, for da hadde jeg umiddelbart hentet deg hjem igjen. Så kunne vi heller jobbet litt med å sette hatt på undulaten! Lykke til…

    Reply
    1. Linnea Post author

      Det er stor forskjell bare på bryggeri. Jeg kjenner forskjell på Pepsi Max fra Molde og Oslo, for eksempel. Men det er en tilvenningssak.

      Reply
  29. tine

    Buss i utladet er så slitsomt. Jeg blir like skremt hver gang. Sist jeg tok buss i utlandet tok de kun one pounds og man måtte ha to av de, jeg hadde selvsagt kun lapper og busssjåføren satt bak et glass og ville ikke snakke med meg. jeg måtte gå av for å veksle. Da jeg omsider skulle prøve på nytt gikk jeg på en buss med samme nummer som den forrige, la stolt pundene i den lille skålen og satte meg. Plutselig gikk det opp for meg at jeg var på vei langt ut i ingenting, på motorveien… Jeg som bare skulle rundt i sentrum ante at det var ugler i mosen. Jeg hadde glemt at busssjåføren bak glasset ikke snakket til meg, så jeg gikk bort for å høre om jeg hadde gått på feil buss. Da skrek bussmannen: SIT DOWN!! Jeg gikk å satt meg igjen og tenkte at jeg må komme meg av på neste stopp, men etter nye 10 min på motorveien og UTEN stopp, tok jeg mot til meg og spurte busssjåføren IGJEN om jeg var på rett buss (for jeg skjønte at han kunne høre meg fordi jeg kunne jo høre han). Da forklarte han meg at jeg var på en ekspressbuss ut av sentrum og at de ikke stopper før siste stopp og at jeg måtte bare vente. Endelig kom siste stopp og busssjåføren var på litt bedre humør og spurte meg hvor jeg skulle, jeg svarte at jeg ville tilbake dit jeg kom fra. Da ba han meg gå over veien og ta samme buss tilbake, jeg gjorde det. Men da jeg gikk på den nye bussen over veien så hadde jeg ikke flere pund igjen… MARERITT!!!

    Reply
      1. tine

        Forklare med tårer i øyene historien min og fikk med mye motvillighet fra busssjåfør2 sitte på gratis tilbake;) så akkurat som din historie så ender det godt. Vet du ikke spurte om dette men fikk en voldsom trang til å fortelle det.

        Reply
  30. Lars

    Hei!

    Lars her. Lars med det vanskelige etternavnet, vennen til Torunn. Må bare si at det er klasse over det du skriver. Liker veldig godt dine reiseskildringer og du er fantastisk god med ord. Håper du skriver litt på si også. Ditt kall må være å bli en forfatter.

    Love,

    Lars

    Reply
  31. Ida

    Du burde skrive en roman, er få som er så flinke til å beskrive situasjoner og personer så godt som deg. Den eneste jeg kan komme på nå er Lars Saabye Christensen.

    Reply
  32. Lily

    Hahahaha! Jeg ler meg ihjel hver gang du skriver, men dette innlegget må være desidert det beste du noen sinne har skrevet! Jeg lo så jeg skalv!

    Reply
  33. Siljepilje

    Jeg matte oversette dette til den spanske mannen min for det var sa hysterisk morsomt

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>