Det detaljerte kroppspresset

Brusbloggen engasjerer seg.

Vi var mange som fulgte med på Debatten i går, om bloggere og deres påvirkningskraft. Det var flere ting som var viktige og interessante, men en ting mange hang seg opp i, handlet om påvirkningskraften man som blogger har når man poster innhold av detaljefokusert mat og kropp. Jeg leste gjennom Jodel, og ca 90% kunne ikke FATTE hva som er problematisk med at andre viser bilder av for eksempel hva de spiser, og kunne ikke brydd seg mindre. Sistnevnte gjør for så vidt ikke jeg heller, men det betyr ikke at jeg ikke lar meg påvirke. Og alt handler om hvordan vi presenterer det, og at det kanskje er noe vi bør lære oss.

For mange er mat en stor del av livet, og mange elsker å la seg inspirere av andres restaurantbesøk og oppskrifter. Og sånn skal det være. Det som imidlertid kan være uheldig, er når kosthold (og andre ting) blir for konkret, og lett kan kopieres. Når detaljer som mengder og gram blir for tydelige, tilrettelegges det for sammenligning. Som er det vi ser at unge gjør i dag: De sammenligner seg, og definerer seg ut ifra andres vaner. Spiser hun mindre enn meg, trener hun mer? Veier hun mindre, har hun tynnere lår? Mange opplever dette som et press. Først og fremst fra sitt eget indre, men hvordan unngår man at det opprettholdes? Skal alle bare slutte lese blogger, eller er det noe bloggere kan gjøre for å tilrettelegge?

Når kroppsvekt, antall gram havregryn til frokosten eller tilbakelagte kilometer/treningsøkter i uken blir nevnt, er det nærmest umulig å ikke sammenligne seg. Særlig som ung og på jakt etter identitet. Noen tar ikke skade av det, mens andre presser det inn i et hode som allerede er fylt av usikkerhet, tall og oppskrifter på drømmekroppen. Hadde vi formulert oss litt annerledes, hadde de kanskje ikke plukket det opp på samme måte. Å bli inspirert til å gjøre kroppen sin godt ved å trene eller spise sunt er vel og bra, men trenger vi å påvirke dem til å føle at de må gjøre det på akkurat samme måte som noen andre?

Kristine Ullebø vil stå på sin rett til å publisere bilder av mat, hva hun har bestilt på restaurant og oppskrifter til gode middager. Samtidig vil hun ikke dele alt hun spiser i løpet av en dag. Og det er her nøkkelen ligger.

For poenget er ikke at man aldri bør dele bilder av mat, restaurantbesøk eller andre ting man smaker på og vil dele med verden. Problemet oppstår når det blir for konkret, og detaljenivået så høyt at man kopiere det: enten med vilje, eller i underbevisstheten.

I øyeblikket Ullebø hadde publisert en dagsmeny, kan vi banne på at noen hadde begynt kopiere det allerede samme dag. Noen hadde kanskje scrollet forbi i ren “hvorfor skal jeg vite dette”-frustrasjon, mens andre hadde studert den av ren nysgjerrighet, og kanskje sammenlignet sitt eget kosthold. Noen hadde ikke kjent særlig på det, mens andre hadde følt seg mindre gode, mindre sunne eller utilstrekkelige. Noen hadde kanskje trodd at de ikke lot seg påvirke, før de et par dager senere står i butikken og kommer på hva Kristine spiste, og dropper det de egentlig hadde tenkt spise, fordi de har lyst å se ut som Kristine.

Det er påvirkning.

Folk er forskjellige. Men å fortelle ungdom at “folk er forskjellige og det må vi leve med, just love yourself osv”, er enklere sagt enn gjort. Hadde det vært så lett, hadde ikke så mange som 85% av unge jenter følt på kroppspress, eller hatt et anstrengt forhold til mat.

Så vil noen sikkert stille spørsmålet: Ja, men er det greit så lenge jeg legger ut STORE porsjoner, da? Er det det lille vi er så redde for? Og hvorfor kan ikke tynne jenter legge ut bilder av kroppen sin, mens de litt større blir hyllet?

Det er en trend i tiden at de avkledde idealkroppene som blir vist fram får kritikk, mens de som er større og “tør” kle av seg får ros. Noen synes det er så provoserende at de kaller det “romantisering av usunt kosthold og kropp”, og at det bør være likt for alle. Og det bør det jo selvsagt være.

Jeg kan godt innrømme at også jeg en gang i blant kan få litt nok når tusen jenter samtidig skal kle av seg og harselere med egen kropp for å få fram et poeng. Men samtidig vet jeg at vi trenger det. Så lenge vi kan huske, har vi sett de tynne idealkroppene bli løftet fram og beundret, mens resten har blitt skjøvet unna og gjemt. Kropp har ikke bare vært kropp, og det har aldri vært likt for alle.

Vi har trodd at bikinikropp er noe som skal være lite, og ikke kan tas bilde av med mindre det ligner idealet. Dette er i forandring, og et større mangfold av andre typer kropper har kommet til syne. Og folk elsker det. Det betyr imdidlertid ikke at alle heller bør se slik ut, og at de med såkalte idealkropper bør føle seg truet.

Folk jubler ikke fordi de heier på usunt kosthold eller helseproblemer, de jubler fordi de får se noe annet. De jubler fordi de er lei av å se poserende og uoppnåelige modellkropper på sponset tur til Mexico i alle kanaler, og vakre bilder av rugsprø med blomster på. Det må være lov å bli fuckings dritlei, og det må være lov å ønske noe sårt tiltrengt velkommen.

For at det skal jevnes ut og balanseres, må det mer enn bare ett bilde til. Det må mer enn én forside på et kvinneblad til, og vi må kanskje stå en stund i en overflod av eksponering av kropper som tidligere har blitt undertrykt.

På samme måte som menn må sitte stille i båten mens kvinnene reiser seg og hever stemmen etter #metoo. Uten at noen skal bli sure fordi det har gått “for langt”, og føler at de “nesten ikke kan be noen på kaffe lenger”. Ja vel, så har du ikke bare misforstått, men det er også noe du må finne deg i for en stund.

Siden alltid har menn hatt makten i sin hule hånd, og da kan man vel for guds skyld ta en liten pause i maktkampen og la noen andre ta litt plass. Det betyr ikke at det i lengden ikke er plass til alle, men gi dem nå litt tid på å prøve jevne ut balansen. Sånt gjøres ikke over natten.

Kvinner har stått på sidelinjen og vært undertrykte altfor lenge, og det samme gjelder den typen kvinnekropp som tidligere ikke har passet med idealet. La dem få vise seg fram: vise at de er like gode som hvem som helst, uten at man trenger gi dem skyldfølelse for å ta plass.
La andre bli inspirert og føle seg mer selvsikre, uten at man skal definere hva som er gode eller dårlige forbilder basert på kroppsvekt.

MAKE SOME ROOM for alle, og ikke føl deg urettferdig behandlet fordi du er tynn og ikke får like positiv og mye oppmerksomhet som tidligere. Forhåpentligvis er vi på vei et sted hvor kropp ikke skal definere oss som mennesker i like stor grad som den har gjort, og da må vi tillate at noen prøver å riste litt i oss.

Å være fornøyd med kroppen sin er dritbra, men skal vi ikke gi andre mulighet til å føle det samme? Hadde det ikke vært rått om vi alle kunne gjøre noen små grep som vi visste virket, så alle kunne ha fått kjent på den følelsen?

 

26 thoughts on “Det detaljerte kroppspresset

  1. Oline

    Veldig bra innlegg!

    Dessverre ble jeg veldig påvirket av deg en periode. Med antall smågodtbiter, de tydelig syke vanene dine ellers. Og dermed godt å se du er obs på det nå.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Jepp, jeg har nok feilet noen ganger jeg også, til tross for at jeg alltid har forsøkt være forsiktig. Veldig lei meg for det, men der ser man hvor lite som skal til. :/

      Reply
      1. Oline

        Så bra! Er syk selv, så vet hvor lett det er å trå feil! Du er en flott dame! ☺️

        Reply
  2. Matilde

    Amen altså!! Hvorfor er ikke du med i en slik debatt? Du er utrolig flink til å formulere deg. Dette innlegget gjør godt i sjela❤️

    Reply
  3. Cathrine Giske

    Så utrolig velskrevet! Fortsett å ta del i debatter og si din mening, for du har mye klokt på hjertet og en livserfaring som bør tas på alvor og verdsettes! Har fulgt bloggen din fra starten av og har aldri slutta å heie på deg😊 Keep up the good work🙌 Forøvrig håper jeg at vi får se flere velskrevne tekster fra deg i fremtiden, enten det er her på bloggen eller i bokformat (hinthint, men uten forventningspress😬). Om ikke annet så blir vi ihvertfall godt kjent med brusmarkedet her i Norge😉

    Reply
  4. June

    Utrulig bra skrive! Du er så reflektert og flink til å formulere deg! Dette burde alle lese.

    Reply
  5. Line

    Beste jeg har lest angående denne debatten👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

    Reply
  6. Line

    Bra skrevet! Du har så rett :) I fremtidige debatter om dette temaet burde du absolutt stille opp, fordi du har mye fornuftig å tilføre!

    Reply
  7. Helene

    Helt ærlig det beste som har kommet ut av debatten var dette! Følte debatten ble usaklig og en siding ganske raskt, men å se at andre har tatt til seg og spredt sine meninger som deg og for eksempel Anniken, får meg til å se helheten av debatten. Var bare utrolig leit den ble litt rotete med unødvendige kommentarer fra enkelte og lite fakta inn i bildet. Men som sagt, det beste jeg har lest etter debatten. Helt enig med deg i dette og håper du blir invitert fremover i slike debatter hvor du kan komme fram med dine meninger og “erfaringer” inn i bildet. Pluss, elsker brusbloggen!!

    Reply
    1. Linnea Post author

      Takk!!

      Jeg ble invitert og skulle gjerne stilt, hadde det ikke vært for at jeg var på jobbreise. Synes imidlertid det var mange klare og sterke stemmer der, men litt vanskelig å få klarhet i alt når man har så mange ulike tema på blokka.

      Reply
  8. Feig anonym

    Jeg har store problemer med denne debatten. Jeg forstår og ser viktigheten av hva du skriver her og det Ulrikke Falch og Kristin Gjelsvik snakket om i går, men…

    Jeg er enig i at det er unødvendig å dele vekt eller hva man spiser løpet av dagen. Og jeg synes det er kjempeflott at vi får se noe annet enn “idealkroppen” som har herjet siden Kate Moss og Naomi Campbell. Vi trenger å “make some room for alle”, men jeg er en av dem som synes vi skal gjøre det uten å skrive “ikke føl deg urettferdig behandlet fordi du er tynn og ikke får like positiv og mye oppmerksomhet som tidligere.” Det er lov til å føle seg urettferdig behandlet når andre mennesker skal harselere med deg fordi du er tynn, men det er ikke lov å føle seg urettferdig behandlet fordi det lages plass til andre kropper; for jeg er som sagt enig i at vi trenger det.

    Og i motsetning til deg er jeg enig i at folk er forskjellige og det må vi leve med. Vi må elske oss selv. Og nei, det er ikke lett, men det er sant. Jeg bladde med nedover bloggen din før jeg valgte å kommentere på dette innlegget og ut fra hva jeg kunne se, så er alle drikkevarene du tester på denne bloggen zero eller diet. Og jeg la merke til en liste, hvor du forteller om ulike matvarer du har sluttet å spise de siste årene, og jeg husket med en gang flere av produktene og hvordan du skrev om dem. Jeg har fulgt deg i flere år og da du levde på speltlomper, så hadde jeg lyst til å leve på speltlomper også. Hadde det ikke vært deg, så hadde det vært en annen blogger. Ville alle bloggerne hatt instruksjoner på hva de kunne skrive og ikke skrive på grunn av påvirkningskraften sin, så ville jeg ha funnet det et annet sted. Og det kunne like så godt ha vært en helt vilt fremmed kvinne, som for eksempel sto ved siden av meg i tacohyllen og plukket lefser som var grove og ikke fine. Nettopp derfor vil jeg ikke klandre eller gjøre noen andre “ansvarlig” for at jeg en gang følte på et kroppspress eller hadde et anstrengt forhold til mat.

    Jeg måtte ha hjelp. Og den hjelpen hadde jeg fortsatt trengt uten for eksempel deg. De voksne rundt meg måtte sette seg ned med meg og gi meg en trygghet som jeg hadde manglet i mange år. Og hvis jeg ikke hadde slitt med min egen kropp, så er jeg sikker på at min mangel på trygghet ville ha formet seg til å bli et helt annet problem. Det er jo nettopp trygghet! Jeg forstår godt at unge ikke er trygg på egen kropp, men det er jo så mye mer. Jeg forstår godt at unge ikke er trygg på egne presentasjoner, hvorfor de plutselig har funnet ut at de skal begynne med narkotika eller at barn(!) bekymrer seg om eget underliv. Dette handler om det forholdsvis nye samfunnet vårt og at vi er nødt til å lære de yngste hvordan de kommer seg gjennom jungelen av muligheter, inntrykk og tilgjengelighet. Og det må komme tidlig og det må komme hjemmefra/via skole eller noe lignende. Jeg vet så innmari godt at lille usikre meg kunne ha vært bedre rustet om jeg hadde hatt sterkere relasjoner og en stemme som forklarte meg hva slags verden jeg levde i.

    Den gangen jeg kjøpte to pakker med speltlomper og skulle leve på det, så var det en person i livet mitt som tok lompepakken, dasket meg i ansiktet med den og sa nei. Og det er DET unge i dag trenger; en sånn person og flere sånne samtaler. Det er urealistisk at verdenen vi lever i skal forandre seg, så voksne og skole må tidlig(!) forstå, lære, guide og ta vare på sine yngre for at de skal klare å gå _informert_ gjennom livet med sunn skepsis og gode verdier. Og det er det absolutt mange som allerede gjør, men kanskje vi klarer å hjelpe flere av de som “bare” er forvirret og redde noen av de som er utsatt for å bli syke. Og så vil det alltid være noen som meg.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Selvfølgelig skal vi lære oss å leve med at folk er forskjellige. Men å fortelle det til en 14 år gammel jente som bare vil være som alle andre, tror jeg nesten er meningsløst. Voksne burde selvfølgelig lære barna sine til å bli selvsikre og akseptere sin egen kropp helt fra starten av, men ikke alle har foreldre som har verktøy til å trygge barna sine på den måten. Mange barn har foreldre som slanker seg og snakker stygt om egen kropp, og får allerede fra svært ung alder et negativt forhold til kropp. Vi lærer at kroppen skal se ut på en viss måte, og når vi blir misfornøyde fordi vi ikke greier oppnå det, får vi høre at “alle er forskjellige”. Det holder ikke.

      Jeg vet alt om hvordan spiseforstyrrelser og andre typer selvskading oppstår, og at det handler om mangel på trygghet. Jeg skulle ønske at alle barn fikk vokse opp i trygge omgivelser til de ble voksne, men veldig mange gjør ikke det. Veldig mange foreldre gjør alt de kan men får det ikke til, mens andre burde ikke være foreldre i det hele tatt. Disse barna blir lett “offer” for påvirkning, som Peder Kjøs også snakket om under Debatten i går. Det er aldri bare EN bloggers feil, og det er summen av mange ting. Men burde vi ikke ha i bakhodet at vi skal være gode forbilder for disse, hvis vi kan?

      Det er kanskje vi som har makten til å ta egne valg og ikke la oss påvirke, men som du skriver her: Du ble også påvirket av meg. Selv om jeg skrev om et produkt som ble en greie, og aldri hvor mye eller lite jeg spiste av det, fikk du lyst å gjøre det samme. Du laget din egen idé om hva jeg spiste, selv om jeg var bevisst på at jeg aldri nevnte noe om det. Når bloggere da legger ut enda flere detaljer enn én matvare man spiser, forstår du hva jeg synes er problematisk. Når det gjelder testing av zero/diet-brus, føler jeg ikke det er så veldig kontroversielt, og jeg har allerede skrevet om hvorfor jeg gjør det og potensiell påvirkning. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor du har behov for å “ta meg” på en slik ting, når du samtidig sier at jeg ikke har et ansvar.

      Barn skal selvfølgelig – og bør lære seg hvordan sile ut og håndtere potensielt skadelig informasjon på nett. Det burde ha vært innført i skolen for lengst, og i mellomtiden er dagens ungdom prøvekaniner i sosiale medier. Vi bør gripe inn og gjøre tiltak, og lære barn og unge at kropp ikke definerer oss, og vi bør vite mer om hvordan hodet fungerer. Men betyr det at det skal være fritt fram for alle bloggere, og at ingen skal ta hensyn? Skal vi bare drite i ta ansvar, fordi folk heller bør ta ansvar selv? Hva med de som står midt oppi det nå – aldri lærte av foreldrene sine hvordan bli trygge på seg selv og egen kropp, skal vi bare la dem slite?

      Reply
      1. Feig anonym

        Jeg er enig i at det nesten er meningsløst å fortelle en 14 år gammel jente at hun må leve med at vi alle er forskjellige, men jeg tror det er den informasjonen og forståelsen vi må jobbe mot. Og som du sier er det ikke alle foreldre som har verktøy til å trygge barna sine på den måten. Derfor trekker jeg også frem skole eller andre voksne, men du nevner flere situasjoner i hjemmet som allerede kan ha ødelagt et barns syn før eventuelt en lærer eller helsesøster setter seg ned med dem.

        Og da kan vi jo gå inn på forbildene og jeg er så klart enig i at vi bør forsøke å være gode forbilder hvis vi kan. Som jeg nevnte i min første kommentar synes jeg det er unødvendig å dele opplysninger om vekt eller hva man spiser løpet av en dag. Det synes jeg rett og slett er sunn fornuft. Men OK… Jeg bruker speltlompene som eksempel igjen. Ja, jeg ble påvirket og lagde min egen idé, og forstår godt at du synes det er problematisk når bloggere legger ut enda flere detaljer om matvanene sine. Jeg har i senere tid lest omtrent hele arkivet ditt på nytt med et sunnere blikk og jeg har ikke problemer med noe av det du har skrevet den dag i dag. Jeg mener du skrev en gang at du spurte om speltlomper i posten av bloggleserne dine (?) og da lo jeg høyt. Det var kanskje da jeg innså hvor lite som skal til, så jeg forstår godt hvorfor du brenner for dette. Men jeg synes vi har plass til treningsblogger som forteller hva som er sunt og hva man må ha i seg når man skal bygge muskler, men vi har absolutt ikke plass til treningsblogger som mener at banan er usunt eller som går inn på gram eller dietten de nå skal starte på. Og jeg synes vi fortsatt har plass til slanke kvinner på sosiale medier, men vi har en stor og ledig plass til andre kropper og et større mangfold! Dette kom kanskje ikke like klart frem i forrige post, men jeg mener det finnes en balanse der og grunnen til at jeg vil ha frem det er fordi den “balansen” forsvinner i diskusjonen mellom partene som diskuterer.

        Jeg mente forresten ikke å “ta deg” på lettbrusen. Jeg har ikke lest hvorfor eller potensiell påvirkning. Bladde meg bare nedover for å se hva du hadde postet den siste tiden. Jeg skrev det i sammenheng med speltlompene, at det kanskje kunne ha vært noe jeg ble påvirket av for noen år siden, men hvis du hadde latt være å skrive om det ville jeg ha funnet noe annet. Dårlig formulert. Vil bare påpeke at jeg skrev ikke at du ikke har et ansvar, men at jeg ikke holder deg ansvarlig for at jeg slet med mitt eget kroppsbilde. For som du helt sikkert forstår bedre nå, så mener jeg ikke at for eksempel bloggere kan fraskrives alt ansvar :-)

        Det jeg ville ha frem er at det er et stort og etterlengtet ansvar fra andre i denne saken, som du også skriver fint i slutten av din kommentar, og at diskusjonen er så mye større. Og jeg synes ikke du er usaklig eller går til personangrep, men jeg vil ha frem balansen og ikke legge for mye skyld på utpekte mennesker. Jeg var veldig syk og det startet før jeg begynte å leve på internett. Hadde noen tatt fra meg internett ville ikke jeg hatt problemer med å fortsette finne ideer og “inspirasjon” andre steder. Og det er nettopp derfor jeg fokuserer så veldig på at vi sårt trenger forandring og fokus på dette i tidlig alder hvor man legger mye av grunnlaget. Jeg er litt pessimistisk, kanskje ville vi ha klart å gjøre en forandring i sosiale medier i Norge, men dette gjelder jo hele verden og personlighetene som potensielt kan gjøre mest skade finnes over alt, så igjen sitter jeg frustrert hjemme i sofaen og savner politisk engasjement :-)

        Jeg håper du klarer å lage deg et bilde av hva jeg prøver å komme frem til her. Det blir mye frem og tilbake, men jeg har så mye jeg kunne ha sagt i denne saken at jeg vingler hit og dit for å få frem mest mulig. Det blir vel aller helst et rot av alt sammen. Men bare for å understreke det, så setter jeg pris på debatten og heier frem samme kroppsideal som deg!

        Reply
  9. Feminist

    Jeg gidder ikke krangle med folk om denne saken i dag, jeg bare linker hit. Du fikk sagt alt som trengte å sies.

    Reply
  10. Malene

    Hei! Tenker på kronikken du nylig skrev for Aftenposten om Valdressaken – kan du virkelig stå for det du skriver her? Har du i det hele tatt lest tiltalen, og fulgt med på detaljene som har kommet fram i saken i det siste?

    Reply
    1. Linnea Post author

      Min kommentar handlet om mer enn akkurat den saken, jeg er ikke i posisjon til å dømme hva som har skjedd der. Mitt poeng var å bringe et nytt perspektiv på banen, om hvor vanskelig det kan være å være forelder til et barn som lider av anoreksi.

      Utover det kan jeg si at jeg følger med og synes mye er urovekkende.

      Reply
  11. Ingerid

    Du setter ord på det jeg ikke klarer fordi jeg blir for sint midt i. Tusen millioner takk!

    Reply
  12. Helene

    Det er egentlig utrolig hvor lett det er å påvirke/bli påvirka! Husker en blogger delte hvor mange gram havregryn hun spiste til frokost (husker fortsatt hvor mange gram det var). Målte havregrynen min hver dag i laang tid etter det innlegget for å passe på at det ble like mange gram😳

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *