Brusblogg: Fanta Zero Pink Grapefruit

Ja vel.

Nå har jeg egentlig vært ganske sur i mange dager, men brusbloggen kan ikke lide under mitt humør. Dessverre har jeg ingen verktøy for å skru av surheten, derfor får det heller bli en sur brusblogg fra meg akkurat i dag.

Dagens brus kom jeg over på tirsdag, bare et par timer etter at jeg hadde landet på Oslo Lufthavn etter en ti timer lang flytur, hvor jeg hadde vært sur hele veien. Da jeg kom hjem hadde hun som hadde bodd i leiligheten forsøkt å drukne plantene mine, og jeg måtte
bokstavelig talt helle ut flere desiliter vann fra hver potte, og det gjorde meg rasende. Derfra måtte jeg fylle opp kjøleskapet med bruser og div annet, så jeg bestemte meg for å gå ut og handle.

Uten noe annet enn Britney-hettegenser og lommebok, løp jeg ut i snøen og ned på min lokale Kiwi for å handle det essensielle: havregryn, bær og brus til frokost + div annet. Etter å ha lagt bær i kurven, snur jeg meg med tomt blikk mot resten av butikken, allerede ute av stand til å huske hva jeg skal ha. Men plutselig, dukker dagens første glede opp rett foran øynene på meg: En sekspakning Fanta Zero Pink Grapefruit – I SMÅ, RUNDE FLASKER!

Jeg hadde aldri sett noe lignende. Verken typen brus eller flasker, og til tross for min daværende vrede, vil jeg gjerne gi denne opplevelsen terningkast 6. På under et millisekund hadde jeg grepet fatt i sekspakningen, og mens jeg nærmest gispet etter luft, la jeg den forsiktig den mot kinnet, før jeg plasserte den i kurven. Dette til tross for en ganske stiv pris på kroner 79.90 – det ble ubetydelig, da dette var en brus jeg skulle ha.

Etter å ha småjogget ivrig gjennom butikken kom jeg omsider til kassen for å betale, og jeg kunne ikke tro at jeg snart skulle eie en sekspakning Fanta Zero Pink Grapefruit. På veien hadde jeg også revet med meg noen andre bruser, deriblant en Monster Ultra, altså en
energidrikk. Da det ble min tur, så alt ut til å gå helt fint, helt til kvinnen bak kassen skulle scanne Monster-drikken min, så på den og sa …. “Legitimasjon?”

Og jeg bare …

Jeg har opplevd å bli nektet å kjøpe Monster ved et par anledninger tidligere, av folk under
opplæring og/eller magelfull kunnskap om energidrikk og kjøp av dem. De gangene har jeg dog holdt fatningen, men akkurat denne dagen var det ikke sjans i havet – hun var en voksen kvinne som nektet en annen voksen kvinne å kjøpe brus, og måtte få høre det. Så jeg bare:

– UNNSKYLD MEG, DET DER ER EN FUCKINGS BRUS.

Og hun bare:
– Jaa, men jeg trenger likevel legitimasjon.

Og jeg bare:
– HVORFOR DET? HVIS DEN HAR ALDERSGRENSE SÅ ER DET FORDI IKKE 12-ÅRINGER SKAL KJØPE 80 STYKKER OM GANGEN OG SHOTTE ALLE! JEG ER SNART TRETTI ÅR OG SKAL BARE HA EN FUKCINGS BRUS!!!

Og hun bare:
– Legitimasjon …

Så jeg begynte å fikle med lommeboken mens det nærmest frådet ut av munnen på meg, og i et øyeblikk så jeg for meg at jeg kastet alle kortene og kvitteringene mine på henne med stor kraft – at jeg mistet alle hemninger og trykket legitimasjonen opp i ansiktet hennes til hun ba om nåde, lovet at hun aldri skulle spørre igjen. I stedet gir jeg henne sertifikatet mitt mens jeg ser på henne med det kaldeste og ondeste blikket jeg har, og hun lar Monster-boksen rulle videre nedover båndet.

Uansett….

Vel hjemme lot jeg Fantaen ligge i kjøleskapet i nærmere seks timer, før jeg ikke greide å vente lenger, og jeg forsiktig skudde korken av den lille, søte flasken brus.

Men allerede der, kom jeg på hvorfor jeg ikke er så glad i Fanta Zero i utgangspunktet. For bare av lyden kunne jeg høre at dette var en brus lav på kullsyre, og som helst burde drikkes i én slurk, skal man i det hele tatt ha glede av den. (Jeg vet ikke om dette er et problem med vanlig Fanta også, men jeg opplever i alle fall at brusen dør etter å ha skrudd av korken et par ganger, og må helles ut. Sad.)

Det var likevel med stor spenning at jeg la flasketuten mot munnen, og håpte, håpte, håpte den smakte som min barndoms største brusforelskelse: Fanta Exotic.

Det gjorde den imidlertid ikke, til tross for at den kan minne noe om den. Denne varianten har en mye surere ettersmak, og selv om den er helt grei, så gir den meg ingenting. De små flaskene gir heller ingen mening, de er upraktiske og dumme, og kan verken pantes eller brukes som drikke- og varmeflaske i etterkant. Jeg føler meg dessuten lurt som måtte kjøpe alle disse flaskene, og kjenner at jeg er provosert over at jeg enda har fire stykker igjen i kjøleskapet. Jeg kommer selvsagt til å drikke dem, men likevel velger jeg å gi alle de seks idiotiske små og rullende flaskene terningkast 1.

11 thoughts on “Brusblogg: Fanta Zero Pink Grapefruit

  1. Juni marie tonning/ bruselsker

    Helt enig. Du skriver og anmelder KJEMPEBRA! Min eksakte følelse etter min testing. Nedtur.
    Hilsen bruselsker

    Reply
  2. Lettbrus entusiast

    Sukk, jeg hadde samme irriterende opplevelse ved kjøp av monster….og jeg er 30…..* gah

    Reply
  3. Kristina Holmgreen

    Jeg er personlig ikke en ivrig brusdrikker. Men dette er for underholdende til å ikke få med seg. Dessuten kommer jeg sikkert til å omvendes ganske raskt om jeg leser for mye her. En risk jeg er villig til å ta.

    Reply
  4. Angie

    Kanskje denne kan fungere godt som blandevann? En flaske på 250 ml passer godt til én drink. Gin og grapefruit soda fra Schweppes er i alle fall en god kombo :)

    Reply
  5. juni

    Har du smakt coca cola peach???? Så nettopp snap fra selveste Kim K, der hun poserte med den!

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *