Idéen om en spiseforstyrrelse, del 1

Til dere som ikke leser: her er en video om et tema som er så viktig! I første del handler det i hovedsak om mytene rundt anoreksi, men jeg kommer tilbake til bulimi og overspisningslidelser. Jeg har skrevet en sak om det samme her.

Og har dere noen spørsmål, svarer jeg gjerne i kommentarfeltet eller i en egen video.
Til dere som er jævlig lei av at jeg snakker om spiseforstyrrelser: Jeg kommer til å snakke om det helt til folk skjønner hva det er, og hvorfor det er viktig at vi snakker om det. :)

KLEM

50 thoughts on “Idéen om en spiseforstyrrelse, del 1

  1. Tia

    Jeg er gal nok til å kjenne meg igjen i alt du sier og det er akkuratt dette folk trenger å høre. Tusen takk, kjære Linnéa <3

    Reply
  2. Therese

    Så utrolig bra av deg å lage disse videoene og artiklene om akkurat dette! Det er så viktig, og tenker spesielt på de som er rundt en også, at man forstår at prosessen kan ta veldig lang tid og at man som normalvektig ikke nødvendigvis er frisk igjen. Siden du ikke nevnte det, så vi jeg bare understreke at det er ganske normalt å ha en såkalt “uspesifisert spiseforstyrrelse”. Det vil si at man har flere symptomer av forskjellige spiseforstyrrelser. Eller veksler mellom de, på en måte. Det sier i hvert fall min behandler da, som naturligvis kan mer om dette enn meg..

    Og nei det handler ikke bare om utseende og det å tro at man er tjukk osv. Spiseforstyrrelser er veldig induviduelt, men vi alle kan vel være enige om at det handler om kontroll. Samtidig så tenker jeg at offentlige personer har en stor påvirkningskraft, og at det er svært uheldig å ha enkelte bloggere som forbilder. Det gir nødvendigvis ikke en spiseforstyrrelse, det er ikke det jeg sier, men at mange bloggere fremmer en veldig “disiplinert” og “vellykket” livsstil.. som for noen kan bli litt for mye av det gode. Det at alt skal være sukkerfritt, hardtrening på lørdagskvelden, glutenfritt og små porsoner. Livene deres kan se så flott og fint ut, at man ønsker å være som de. Jeg vet man skal være forsiktig med å legge “skylden på folk” men jeg syns hvert fall at om man velger å være offentlig, så har man et ansvar. Caroline Berg Eriksen (fotballfrue) og Camilla Phil, er jo avbildet på disse “fancy” isene til kun 27kcal, dette deler de jo overalt, ofte sånn med “spis is med god samvittighet”. Det syns jeg er så ekkelt egt, for det er ikke sånn at det skal bli normalt at folk skal telle kaloriene sine, og heller ikke ha dårlig samvittighet for å nyte en is i solen. Selv for et år siden, ville jeg nok ha valgt deres is, men ikke idag ass. De har heller ikke valgt å støtte “sunnfornuft-plakaten” heller forresten :)

    Missforstå meg rett: jeg sier ikke at bloggere og offentlige personer er skylden til alle spiseforstyrrelser! Men de er ikke med på å forhindre det da, for å si det sånn. Og recovery, det er ganske krevende om man vil leve et normalt liv med internett nå idag.

    Jeg syns i hvert fall du er helt super og du er en av de beste forfatterne jeg vet om! Fikk 6ér på særemnet da jeg snakket om evig søndag og kjære faktisk :D

    Reply
    1. Linnea Post author

      Det har du helt rett i, og ortoreksi er også en up and coming forstyrrelse. Det er vel oppimot 10% av Norges befolkning som har et anstrengt forhold til mat i dag.

      Enig i at offentlige personer og bloggere har et stort ansvar, og kan bidra til å skape press eller gjøre ting verre. Men i bunn og grunn får du ikke spiseforstyrrelser av det alene. Da må man se litt på villkår under oppvekst, trygghet osv. Vanittig komplekst! Men jeg har selv sittet i båten hvor jeg har blitt tvunget til å slutte lese enkelte blogger, fordi de gjør meg syke. Det er ikke naturligvis ikke deres feil at jeg er syk, men de bør i alle fall kjenne sitt bublikum og tilpasse så det de ikke skriver kan være farlig. Men for friske folk er det ikke like lett å vite hva som er rett og galt, dessverre. Derfor så bra vi har sunnfornuftplakaten – selv om enkelte dessverre ikke velger å støtte den.

      Reply
      1. Therese

        Neinei det vet jeg, men poenget er at veldig mange unge står ovenfor et stort press. Og spesielt som ung er man ganske sårbar og kan være lett påvirkelig.. Derfor syns jeg enkelte blogger kan være uheldig å lese. Jeg vet selv at min sf ikke kommer av sosiale medier, men selv vet jeg at det ofte er en trigger, eller kan oppleves triggende å lese enkelte blogger/instagram-profiler i blant.. Sant at de kanskje ikke helt vet hva som er rett og galt, men de fleste bloggere er informert om sunnfornuftplakaten tror jeg. Jeg tror vi tenker likt, for jeg mente ikke å si at man får spiseforstyrrelser av blogger, bare for å avkrefte det haha.

        Reply
        1. Linnea Post author

          Skjønte hva du mente! :) Men ja, tror de bloggerne som ikke har signert rett og slett ikke forstått plakaten, og hva den er ment for. De ser på den som et regelverk hugget i stein, heller enn en plakat med retningslinjer man kan vurdere fra situasjon til situasjon.

          Reply
  3. "Mia"

    Veldig fin video, den traff meg midt i hjertet. Sliter med overspising og oppkast, fortalte psykologen min det for to uker siden. Første gang jeg innrømmer det/sier det høyt, og jeg er redd for å bli tatt for gitt siden jeg er overvektig og derfor gi opp. Jeg blir nok aldri å innrømme dette for samboer, familie eller venner heller, fordi jeg skjemmes og fordi uvitenheten er for stor. Jeg orker ikke tanken på kampen; å lære alle rundt meg at spiseforstyrrelse er mer enn 35 kg på vekta. At det sitter i hodet, ikke i fettprosenten. Jeg er redd for å høre at jeg må skjerpe meg, bare spise sunnere, mindre porsjoner, færre porsjoner…

    Jeg gleder meg til neste video.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Håper du tør si det, og at du snakker med noen som er profesjonell om det! Det er den eneste måten å nøste opp i det :)

      Reply
  4. Silje

    Bra video! Er så viktig å få mer fokus på hele aspektet med spiseforstyrrelser, og ikke bare utseende. Ligger mye følelser bak, som ikke bare forsvinner den dagen det offentlige tilbudet kommer inn/forsvinner. Spesielt det med at manges spiseforstyrrlser er skjult, og du ikke kan se det. Hadde problemer selv med overspising i flere år. Hele dagene ble planlagt rundt spising. Dette merket ingen før jeg plutselig ikke kunne trene lenger pga sykdom. Da ble jeg såklart større og gikk opp utrolig mye på kort tid, og så hadde jeg “plutselig” en spiseforstyrrelse. Det at jeg hadde gått med disse følelsene i 15 år var det ingen som i det hele tatt spurte meg om før jeg måtte ha hjelp av sykehuset for å gå ned pga samme sykdom. Nå har jeg gått ned nesten alt igjen. Jeg ser “normal vektig” ut, og har ikke lenger rett på hjelp ved DPS/sykehus. Jeg er “frisk”. Sannheten er at jeg sliter nå mer en noen gang. Tankene er der konstant, og det går ut over livskvaliteten. Jeg prøver nå å få hjelp gjennom fastlegen, men siden BMIen min er “normal”, er det lite hjelp å få. Dette burde som du sier bli tatt tak i mye før for alle. Før det blir et så stort problem at det går ut over helsen og psyken til personene. Når det kommer til spiseforstyrrelser føler jeg desverre bare det er et tidsspørsmål før det går galt.
    Syns du gjør en viktig jobb med å rette RIKTIG fokus på spiseforstyrrleser! På personen, ikke utseende. Stå på! Du er rå! 💕

    Reply
  5. "Mia"

    Kan jeg forresten spørre om “hvorfor” du ble syk? Du sier du hadde det tungt i ungdomsårene, var det noe spesielt som gjorde ting vanskelig for deg? Har du alltid vært klar over hvorfor/når du ble syk, eller var det sånn at du våknet en morgen og plutselig skjønte hva som startet det hele?

    Jeg leste bloggen din før i tiden, men det er jo en stund siden, så jeg husker ikke om du har nevnt det før, eller om du har nevnt at du ikke vil fortelle om det.

    Reply
  6. Julie

    Synes det er kjempebra at du tar opp dette temaet som kanskje ikke alle tør eller vil snakke om. Et spørsmål jeg har lett lenge etter svar på er, når kan man egentlig få diagnosen spiseforstyrret? Hvor langt eller kort må det få for å faktisk ha denne diagnosen? Misforstå meg rett, men gleder meg til å høre hva du har å si neste gang, et bra tema å ta opp!

    Reply
    1. Mathea

      Det er ulikt i forhold til hvilken lidelse det er snakk om og hvilket diagnosesystem som brukes. En fellesnevner er gjerne at tanker og adferd i forhold til mat, kropp og vekt begrenser livskvalitet og livsutfoldelse betydelig, og at dette har vært pågående i minst noen måneder. Siden det er en psykisk lidelse dreier det seg ikke kun om hvordan en forholder seg til mat og kropp – en med spiseforstyrrelse vil også ha vansker med å forholde seg til egne tanker og følelser og vansker med å forholde seg til andre mennesker.

      Reply
  7. Astrid

    Er det vanlig å bytte mellom ulike typer spiseforstyrrelser?
    Hvordan kan man vite om noen er friske?
    Kan man noen gang bli helt frisk?
    Hvordan burde ta kontakt med noen man tror sliter både som man er venn med og som man ikke kjenner så godt?

    Reply
  8. Lalle

    Hei.
    Synes det er svært flott av deg å ta opp den biten som går på:hva med alt som skjer når alle antar du er frisk og skal leve “normalt”. Jeg er vel en av de få som har klart å gå fra undervektig og anorektisk til overspising og overvekt.

    Reply
      1. Linnea Post author

        Enig med Camilla, det er veldig vanlig å bytte fra en type til en annen. Det beviser bare hvor lite det handler om kropp, men om om følelser.

        Reply
  9. Ingeborg

    Helt enig! Spørsmål: hva er det som holder deg motivert til å ikke falle tilbake til de gamle (trygge) vanene, sånn som “kontrolere” maten eller depresjon?

    Reply
    1. Linnea Post author

      Mulig jeg tar dette i en spørsmålsvideo, men for å svare kort på det: Så lenge livet er stabilt, holder jeg også sykdommen i sjakk. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre dersom det skulle oppstå en katastrofe.

      Reply
  10. Hanna

    Åh, dette er så viktig!!
    Tusen takk for at du tar det opp og snakker om det.
    Fine, fine Linnea <3

    Reply
  11. Carmen

    Kjempebra at du driver med “folkeopplysning” om spiseforstyrrelsene. For de av oss som ikke har vært gjennom det samme er det ikke alltid like lett å forstå. Men kanskje enda viktigere at vi faktisk gjør det.

    Reply
  12. Karen

    Du er så flink til å både snakke for deg og skrive! Nettopp dette er så viktig å ta opp og repetere gang på gang, for det er så vanskelig for mange som står på utsiden å forstå. Skrev tidligere i vår et innlegg om dette i Aftenposten. Du kan lese det her, om du vil: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Spiseforstyrrelser-er-en-psykisk-lidelse-Likevel-ble-jeg-friskmeldt-da-vekten-gikk-opp-617364b.html

    Da jeg skrev dette, var det mange som fikk seg en aha-opplevelse fordi de ikke visste at det var sånn det hang sammen. Det må jo bare bety en ting, og det er at dette er noe gjennomsnittsnordmannen ikke har så mye kunnskap om. Og da er det viktig at det blir tatt opp, gjerne så mange ganger som mulig.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Jeg leste den, og den var så fin! Dessverre har vi en laang vei å gå før det er allmenn kunnskap, så da gjelder det at vi fortsetter gjenta oss selv :) Stå på! Klem

      Reply
  13. Cecilie

    Tror ikke du vet hvor mye jeg trengte denne videoen! <3 <3 kjenner meg igjen i mye av det du sier!! for min egen del er det virkelig vanskelig å sette ord på hvordan jeg har det, fordi det bare er kaos oppi hodet mitt.

    Reply
  14. Nora

    En utrolig flott video og jeg håper det kommer flere videoer rundt dette temaet! Det burde vær mer åpenhet enn skam rundt dette temaet men det er det dessverre ikke. Jeg syns du er utrolig tøff som tørr å stå frem og prate om ting andre ikke tørr å ta opp!:)

    Reply
  15. Christine

    Tusen tusen takk som deler. Jeg har skrevet til deg på dm på ig, vetikke om du leser meldinger der – men ville bare si tusen takk som satte ord på mine tanker og følelser. du er så klok

    Reply
  16. Anita

    Veldig igjenkjennbart.Og det er absolutt som du sier,at folk tror man er frisk når man har gått fra synlig undervekt til normalvekt.Og da kommer den klassiske kommentaren,som gjør like vondt hver gang.”Så godt du ser ut”.I et anorektisk hode(ihvertfall mitt),er det ensbetydende med at jeg er i godt hold,gjerne med noen kilo over normalen,eller at jeg har blitt feit.Det gjør like vondt hver gang.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Jeg vet, det er det verste. Jeg sier ifra, jeg. Kjipt for den som får den tilbakemeldingen, men da har de i alle fall lært noe :)

      Reply
  17. Anette

    Kjempe bra og informativ video! du beskriver det utrolig bra. vi skal være glad det finnes sånne som deg her i samfunnet som bruker sin “posisjon” i media til å ta opp slike viktige temaer. Har du lyst å fortelle litt om hva du mener pårørende/ samtalepartnere kan gjøre? jeg tenker at mange ikke vet hva de skal si eller svare om noen kommer og forteller at de har et komplisert forhold til mat og kropp.
    ha en fin dag, Linnea :)

    Reply
    1. Lene

      Først og fremst, tusen takk for at du snakker om dette. Det kan aldri bli snakket nok om. Jeg kunne gjerne også tenkt meg å høre litt hva du tenker om dette med hva vi rundt kan gjøre. Hva tenker du er den beste måten å gå frem til noen man er bekymret for?

      Reply
  18. Mona

    Så kjempe bra video og veldig god artikkel i Morgenbladet. Tusen takk, det betyr utrolig mye! <3

    Reply
  19. M

    Tusen takk for at du lager videoblogg om dette. Kjenner meg igjen i det du sier. Gleder meg allerede til fler. Du er er flott menneske, ønsker deg alt godt <3

    Reply
  20. Andrea

    Synes det er ekstremt bra og viktig at du tar opp dette, destod viktigere er det at media fanger opp slike videoer og artikler som dette og fronter det i nyhetsbildet. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i 4 år, da det kun var de første to årene jeg var tilnærmet undervektig. Med en gang jeg gikk opp i vekt, ble diagnosen anoreksi fjernet, og diagnosen min ble endret til kun bulimi. Det som er problemet med norsk helsevesen er at det virker som at de kun fokuserer på vekt, blodprøver og slike ting, da det er vanskelig å virke få hjelp med problemene bak, og ikke kun de fysiske konsekvensene. Jeg har blitt tatt langt mindre alvorlig av alle mine behandlere etter at det kun var bulimi som stod som diagnose.
    Selv om det er flere som kan tenke at det er triggende med en blogger og en person som står opp og snakker ut om spiseforstyrrelser sånn som deg, tenker jeg selv at det er ekstremt viktig. Tusen takk for at du tar opp dette, da jeg ekstremt lenge har følt at dette har vært et problem jeg står alene om.

    Reply
  21. Solveig

    Hei Linnea

    Takk for at du lagde denne videoen. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i 7 år, og det startet med anoreksi som utviklet seg til uspesifisert spiseforstyrrelse til bulimi. Jeg har vært normalvektig i mer enn halvparten av årene jeg har vært syk, men jeg har likevel slitt veldig. Det er fint at du setter ord på disse tingene! Og det er helt riktig at man ikke trenger å være undervektig for å være syk.

    Reply
  22. Mia

    Min mormor var såkalt “småspist”, og døde av organsvikt pga. anoreksi et år før jeg ble født. Vi har kommet enormt langt siden den tid, og det tror jeg er på grunn av at sånne som deg bruker så mye tid på å informere om hva det egentlig dreier seg om. Det har gått fra å være “småspist” til å bli en psykisk lidelse, så får neste kamp være å forstå det og behandle det som noe psykisk og ikke fysisk.
    Heier på deg!

    Reply
  23. you don't spin a menorah

    Idéen om en spiseforstyrrelse….there is an idea of a Patrick Bateman, some kind of abstraction…

    + bildet i bakgrunnen. Nice

    Reply
  24. Camilla

    Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, annet enn at jeg har digget deg fra start til nå <3 Det har ikke bare hatt å gjøre med at jeg kjenner meg igjen i det livet levde/lever og som jeg har levd og prøver fremdeles å komme meg ut av, men jeg setter så ufattelig stor pris på din ærlighet og tydelighet! Du er spot on, alltid.

    Hva annet er det å si… Bare vit at jeg og hundre tusener av andre setter pris på deg, dine meninger, dine erfaringer og din personlighet. Du er vakrere nå enn du noen gang tidligere har vært og håper ikke det kommer ut feil på noen måte. Det er innsiden av deg jeg ser og føler.

    Reply
  25. VV

    Tusen takk Linnea! Du er en sykt herlig person, og det du sier betyr så mye for meg!<3 Jeg er evig takknemlig for at du er deg.

    Jeg selv sliter med spiseforstyrrelse, og som du sa, når man er inn i det, så vil man ikke bli frisk. Jeg er ikke klar for det. Men det å faktisk kjenne seg igjen i noen er en så fantastisk følelse.

    Reply
  26. Lise

    Hei. Takk for denne videoen.

    Jeg har ei venninne som sliter veldig og har gjort det i mange år nå, med anoreksi og depresjon.
    Til neste video, kan du være så snill og fortelle hva du trengte av dine venner når du var syk? Hvordan kan jeg snakke med og hjelpe min venninne?

    Reply
  27. Lene Haugeli

    Hei.
    Takk!
    Jeg er i en periode nå hvor jeg venter på døgnbehandling av min anoreksi-lidelse. Jeg har vært inn og ut av sykehus i 15!! År pga av denne drittsykdommen. Jeg klarer å komme opp i vekt, men alt det andre sitter like godt mellom øra mine. Det er veldig mange-faktisk de fleste rundt meg som ser på det jeg sliter med nå,som et tilbakefall….ja, et tilbakefall i forhold til normalvekt/undervekt….men sykdommen er/har vært fullt tilstede hele tiden. Det er vanskelig å forklare, men de gangene jeg har vært normalvektig, har jeg jo fungert på normal måte, med jobb, mann, barn og hus/hjem…alt det der…hvordan klare det når man er så fucka i hodet vil noen spørre seg….det er en kompleks sykdom, og jeg er så lei nå!! Det er jeg lurer på er hvordan du takler slike tilbakemeldinger som du snakker om “du ser så godt ut”, “nå er du vel frisk”, “nå ser jeg det går bedre” osv…hvordan svarer du på det? Jeg får helt angst av sånne tilbakemeldinger, og jeg får lyst til å hyle, gråte, skrike….alt det der….det er vel ikke vondt ment, men jeg bare tåler det ikke….noen tips? Jeg vet jo at disse kommentarene kommer når jeg går opp i vekt igjen….På forhånd:Tusen takk!

    Reply
    1. Linnea Post author

      Hei!

      Jeg skrev akkurat en sak om dette i Morgenbladet du kan lese, men for meg personlig…. Jeg opplever det fortsatt som støtende og ubehagelig, men langt mindre enn jeg gjorde da jeg hadde en dårlig periode. Min overlevelsesstratergi har likevel vært å forklare hvordan det oppleves. Ikke som i “NÅ SA DU AKKURAT AT JEG VAR TJUKK”, men forklare mekanismene til HVORFOR det føles akkurat slik. På en opplysende og hyggelig måte. Selv om det er mange som protesterer og ikke forstår, hindrer det dem i alle fall å si det samme igjen, og i det lange løp tror jeg nok at det er forebyggende og opplysende.

      Lykke til, du er rå!

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *