True story: Panikkangst og reke

Natt til i går, våknet jeg av at jeg kastet opp.

Bilde tatt 14.05.16 kl. 13.04 #2

Ja.

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men det var det.

Så jeg presenterer dere: Ting jeg tenkte mens jeg kastet opp, i kronologisk rekkefølge:

– Nå slipper jeg å trene bein i morgen
– Oi, er det i dag Kygo slipper album?
– Nå revner magen min
– Nå dør jeg
– Lurer på om dette er like vondt som å føde
– Jeg skal aldri ha barn
– Herregud, skal jeg føde?

Bilde tatt 14.05.16 kl. 13.30 #2
(Kan se ut som om jeg har bart her. Det har jeg.)

Deretter begynte jeg å tenke over hva jeg hadde spist og drukket tidligere samme kveld, i et lite rekeselskap med noen venner:
– Blåbær
– Hvitvin
– Salte potetgullhjerter (ganske god faktisk, terningkast 4)
– Nachochips med ostesmak, first price (ikke min idé, men terningkast 4 til den også)
– Smashkuler (ikke fan, blir for smått)
– 1/2 lompe med ketchup og sennep, uten pølse (typisk unødvendig småsnack etter litt vin)

– EN reke.

enhanced-buzz-13715-1372358501-10
Illustrasjonsreke via John

Så kastet jeg opp enda mer. Gikk inn på badet og knelte foran toalettet, skalv ukontrollert mens det kjentes ut som om noen knivstakk meg i magen, kastet opp til jeg ikke hadde mer å gi.

Så tok jeg med meg en bøtte og gikk tilbake i sengen, holdt pusten.

Bilde tatt 14.05.16 kl. 13.34

Og så: Du vet når du trodde det ikke gikk an å ha det vondere? At du har peaket på smerteskalaen?

Da blir det verre.

Så jeg gikk fra å føle at jeg skulle føde et barn, til å føle at jeg skulle føde åtte.
Ut fra brystet, liksom. Og det er i det øyeblikket at kroppen min bare:

– Nei, skulle en ha kjørt på med et lite panikkanfall i tillegg, da?

Bilde tatt 14.05.16 kl. 13.40 #3

Jeg har bare hatt panikkangst én gang tidligere, og da ble jeg kjørt til legevakten fordi jeg trodde jeg hadde hjerteinfarkt. Til dere som ikke har hatt det: det er litt sånn det kjennes ut. Hjertebank og smerter i brystet, vanskeligheter for å puste. Så jeg ble bare liggende å gråte og gispe etter luft, mens jeg drunket i svette og tanker om at jeg skulle kveles/dø/revne.

Heldigvis hadde jeg en mann i sengen som ba meg slappe av. Til tross for at jeg nettopp hadde kastet opp på ham. Se ham inn i øynene og puste.

– Helt rolig, det går fint.
– JEG DØR!
– Nei, bare pust, det går over.
– TA LIVET AV MEG!
– Se på meg! Pust!
– Kan du sette på noe Kygo?

Neida, husker ikke hva jeg sa.

Så kastet jeg opp en gang til, og da kom den:

Den siste biten av reken.

enhanced-buzz-13715-1372358501-10

Og da sa kroppen bare: Okey, god natt!
Og så sovnet jeg.

Yes, det ble en like god historie som jeg så for meg, det.

18553004

Men kroppen er fantastisk, da.

19 thoughts on “True story: Panikkangst og reke

  1. Geir H

    Bra du overlevde, men synd du ikke fødte åttlinger, for da hadde du hatt masse å blogge om framover

    Reply
  2. Linn

    Takk for at du deler. Har selv fått oppleve angst de to siste åra. Hvis det ikke er borrelia da (borrelia som går på nervesystemet som bare blir verre og som det ikke finnes noen behandling mot og som er umulig å påvise for den er så flink til å gjemme seg i kroppen). ? vet ikke hvorfor, men jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å få angst. men shiiit når man våkner av at hjertet banker så hardt at man blir paralysert, svetter som man skulle hatt influensa.en natt tenkte jeg at det var FOR uutholdelig, at jeg var villig til å gjøre alt for å bli kvitt helvetten. Reise til en sjaman i afrika for å drive det ut, voodoo hva som helst. Nå får jeg i første omgang en 24timers ekg og er sjukt spent på hva de finner. Protip: ikke google symptomene for å diagnostisere seg selv. Fører i 99,99% tilfeller til mer angst.

    Reply
  3. LH

    Panikkangst er noe av det verste og tøffeste jeg har opplevd. Jeg levde med depresjon og panikkangst i nesten 8 år, og hadde disse anfallene flere ganger i uken. Jeg unner ikke min verste fiende den følelsen man får under et angstanfall. Hadde forøvrig kastet opp selv om jeg spiste en reke. Håper du føler deg bedre i dag :)

    Reply
  4. Sunniva

    Ååååh. Eneste bloggen i har orka å lest i heile mitt liv ❤️ Takk for at du e tilbake, Linnéa ?

    Reply
  5. hanne

    Hei Linnea! Jeg lurer på om du kan si
    meg navnet til hypnotisøren du har gått til? Jeg fikk med meg at du hadde vært hos en hypnotisør når du var med på en kveld hos Kloppen :)

    Reply
  6. Mina

    Herregud, det samme skjedde meg. Jeg trodde det var pga billig sushi. Helt til det var fint på dagtid og kom tilbake igjen kvelden etter. Og igjen og igjen og igjen. Og nå har jeg hatt panikkangst i 5 måneder.

    Reply
    1. Linnea Post author

      Skal nevnes at jeg hadde sushi tidligere på dagen, men det kan ikke ha vært den, tror jeg.

      Håper du ikke har hatt panikkangst bare på grunn av sushien :)

      Reply
  7. Ellen

    Det er få personer som får meg til å le høyt når jeg er alene, du er en sånn! Takk :) ( – Og au, stakkars.. )

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *