Brusblogg: Fanta Zero Pink Grapefruit

Ja vel.

Nå har jeg egentlig vært ganske sur i mange dager, men brusbloggen kan ikke lide under mitt humør. Dessverre har jeg ingen verktøy for å skru av surheten, derfor får det heller bli en sur brusblogg fra meg akkurat i dag.

Dagens brus kom jeg over på tirsdag, bare et par timer etter at jeg hadde landet på Oslo Lufthavn etter en ti timer lang flytur, hvor jeg hadde vært sur hele veien. Da jeg kom hjem hadde hun som hadde bodd i leiligheten forsøkt å drukne plantene mine, og jeg måtte
bokstavelig talt helle ut flere desiliter vann fra hver potte, og det gjorde meg rasende. Derfra måtte jeg fylle opp kjøleskapet med bruser og div annet, så jeg bestemte meg for å gå ut og handle.

Uten noe annet enn Britney-hettegenser og lommebok, løp jeg ut i snøen og ned på min lokale Kiwi for å handle det essensielle: havregryn, bær og brus til frokost + div annet. Etter å ha lagt bær i kurven, snur jeg meg med tomt blikk mot resten av butikken, allerede ute av stand til å huske hva jeg skal ha. Men plutselig, dukker dagens første glede opp rett foran øynene på meg: En sekspakning Fanta Zero Pink Grapefruit – I SMÅ, RUNDE FLASKER!

Jeg hadde aldri sett noe lignende. Verken typen brus eller flasker, og til tross for min daværende vrede, vil jeg gjerne gi denne opplevelsen terningkast 6. På under et millisekund hadde jeg grepet fatt i sekspakningen, og mens jeg nærmest gispet etter luft, la jeg den forsiktig den mot kinnet, før jeg plasserte den i kurven. Dette til tross for en ganske stiv pris på kroner 79.90 – det ble ubetydelig, da dette var en brus jeg skulle ha.

Etter å ha småjogget ivrig gjennom butikken kom jeg omsider til kassen for å betale, og jeg kunne ikke tro at jeg snart skulle eie en sekspakning Fanta Zero Pink Grapefruit. På veien hadde jeg også revet med meg noen andre bruser, deriblant en Monster Ultra, altså en
energidrikk. Da det ble min tur, så alt ut til å gå helt fint, helt til kvinnen bak kassen skulle scanne Monster-drikken min, så på den og sa …. “Legitimasjon?”

Og jeg bare …

Jeg har opplevd å bli nektet å kjøpe Monster ved et par anledninger tidligere, av folk under
opplæring og/eller magelfull kunnskap om energidrikk og kjøp av dem. De gangene har jeg dog holdt fatningen, men akkurat denne dagen var det ikke sjans i havet – hun var en voksen kvinne som nektet en annen voksen kvinne å kjøpe brus, og måtte få høre det. Så jeg bare:

– UNNSKYLD MEG, DET DER ER EN FUCKINGS BRUS.

Og hun bare:
– Jaa, men jeg trenger likevel legitimasjon.

Og jeg bare:
– HVORFOR DET? HVIS DEN HAR ALDERSGRENSE SÅ ER DET FORDI IKKE 12-ÅRINGER SKAL KJØPE 80 STYKKER OM GANGEN OG SHOTTE ALLE! JEG ER SNART TRETTI ÅR OG SKAL BARE HA EN FUKCINGS BRUS!!!

Og hun bare:
– Legitimasjon …

Så jeg begynte å fikle med lommeboken mens det nærmest frådet ut av munnen på meg, og i et øyeblikk så jeg for meg at jeg kastet alle kortene og kvitteringene mine på henne med stor kraft – at jeg mistet alle hemninger og trykket legitimasjonen opp i ansiktet hennes til hun ba om nåde, lovet at hun aldri skulle spørre igjen. I stedet gir jeg henne sertifikatet mitt mens jeg ser på henne med det kaldeste og ondeste blikket jeg har, og hun lar Monster-boksen rulle videre nedover båndet.

Uansett….

Vel hjemme lot jeg Fantaen ligge i kjøleskapet i nærmere seks timer, før jeg ikke greide å vente lenger, og jeg forsiktig skudde korken av den lille, søte flasken brus.

Men allerede der, kom jeg på hvorfor jeg ikke er så glad i Fanta Zero i utgangspunktet. For bare av lyden kunne jeg høre at dette var en brus lav på kullsyre, og som helst burde drikkes i én slurk, skal man i det hele tatt ha glede av den. (Jeg vet ikke om dette er et problem med vanlig Fanta også, men jeg opplever i alle fall at brusen dør etter å ha skrudd av korken et par ganger, og må helles ut. Sad.)

Det var likevel med stor spenning at jeg la flasketuten mot munnen, og håpte, håpte, håpte den smakte som min barndoms største brusforelskelse: Fanta Exotic.

Det gjorde den imidlertid ikke, til tross for at den kan minne noe om den. Denne varianten har en mye surere ettersmak, og selv om den er helt grei, så gir den meg ingenting. De små flaskene gir heller ingen mening, de er upraktiske og dumme, og kan verken pantes eller brukes som drikke- og varmeflaske i etterkant. Jeg føler meg dessuten lurt som måtte kjøpe alle disse flaskene, og kjenner at jeg er provosert over at jeg enda har fire stykker igjen i kjøleskapet. Jeg kommer selvsagt til å drikke dem, men likevel velger jeg å gi alle de seks idiotiske små og rullende flaskene terningkast 1.

BRUSBLOGG: DIET COKE TWISTED MANGO

Det finnes mange ulike grupper mennesker, men to av hovedgruppene jeg opererer med, er Cola-gruppen og Pepsi-gruppen. I mine øyne er ikke medlemmer av den ene gruppen mer verdt enn medlemmene av den andre, da det er mange faktorer som spiller inn for hvordan man havnet der i utgangspunktet. Arv og miljø er nøkkelfaktorer, mens noen hevder at det kan være både kulturelt og religiøst betinget. Noen har til og med sagt at etnisitet spiller en stor rolle, uten at jeg ønsker å spekulere i det.

Jeg befinner meg uansett i Pepsi-gruppen, av den grunn at den som oppdro meg foretrakk Pepsi Max, og lærte meg det samme. I tillegg ble jeg selvsagt ble sterkt påvirket av mitt største idol i livet, som tilfeldigvis også likte Pepsi, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett denne reklamen, for å lære meg pepsidansen og -låten.

Bilde: Pepsi

Å drikke Cola byr meg imidlertid ikke imot, men det er ikke mitt førstevalg. Er jeg på en restaurant hvor de kun har bruser fra Coca Cola Company, blir jeg ikke sur og går hjem. Jeg trekker på skuldrene og bestiller en Cola Zero. Det går greit, og noen ganger smaker jeg for å være ærlig ikke forskjell heller – særlig ikke når det er dispenserbrus med isbiter.

Jeg ble imidlertid veldig nysgjerrig da jeg så Coca Cola nylig lansere Cola med fire nye smaker med nytt, sprekt design, og jeg følte meg heldig som befant meg i USA – brusens hjemland. Bare få dager senere var den i butikken, og jeg skal naturligvis teste alle.


Bilde: Cocacola Company

Mange tenker kanskje at jeg er heldig som er i California med allverdes tilgang til allverdens brus, men vit også at dersom Nord-Korea plutselig skulle bestemme seg for å fyre av en feks     interkontinental ballistisk missil i morgen, så dør jeg først. Skulle det skje, er det er stor fare for at jeg i løpet av kort tid faktisk bare opphører å eksistere, eller at jeg brenner ihjel.

Gode nyheter for VG, som kan være stolte av å ha en nordmann blant de som brant ihjel, men kjipt for meg. Ingen flere bruser på denne fyren.

Uansett, først ut i denne serien er Diet Coke Twisted Mango, som jeg kjøpte på en CVS (min favorittbutikk etter Ralphs) i San Francisco etter en litt for lang sykkeltur. Jeg var så tørst at jeg hadde sand i munnen da jeg entret butikken – så at en hylle med splitter nye (dog varme) Cola-varianter sto plassert ved kassen, føltes som et tegn fra Gud.

Over til selve smaksopplevelsen.

Til tross for at brusen var varm, fant jeg den overraskende frisk og god, og mangosmaken er en spennende og uvanlig kombinasjon jeg ikke har smakt tidligere. Designet er delikat, og mango-ettersmaken akkurat passe balansert. Den blir nok imidlertid ikke en ny favoritt, da jeg helst
inntar Cola og Pepsi-drikker sammen med mat, og derfor foretrekker at de er litt «anonyme» i smaken. Mangoen vil i dette tilfellet ta litt mye plass, men er perfekt alene.
Jeg ender derfor opp på terninkast 5, og kan anbefale den på det sterkeste.

Brusbloggen har ikke lyktes i få kontakt med Coca Cola Company for å høre når denne eventuelt kommer til Norge.

BRUSBLOGG: MOUNTAIN DEW DIET

Det føles mest naturlig å starte her.

Mountain Dew er en brus som har vært på markedet i mange år, men først og framst i Utlandet og på Deli Deluca. Den er kanskje kjent for å være den mest sukkerholdige brusen av alle, og hvis man youtuber Mountain Dew + teeth…….just don’t.


Bilde: PepsiCo

Jeg har ikke hatt et særlig nært forhold til denne brusen tidligere, men da Mountain Dew Diet kom på det norske markedet i fjor, var jeg selvsagt ikke vond å be. Jeg var midt i en periode der jeg drakk mye energidrikk, og hadde begynt drikke det som «dessert» etter frokost hver dag. Dette var et stort personlig nederlag, da jeg ser på energidrikk som en versting jeg vil drikke så sjeldent som mulig. Jeg trengte en erstatning.

Siden det, har jeg drukket Mountain Dew Diet til dessert etter frokost både titt og ofte. Egentlig hver dag. Jeg synes smaken minner om en blanding av Sprite og …litt fruktig Ginger Ale
kanskje?, og er i mine øyne en veldig bra brus med iøyenfallende design og en lys grønn farge.

Til vanlig drikker jeg en porsjonsflaske (0,5l), mens i USA (hvor jeg befinner meg nå) er det ikke like lett å porsjonere seg. Ikke bare er porsjonsflaskene 0,65, men noen gang er de også
vanskelige å finne, så man må kjøpe sånne store 2-litersflasker. Da er det lett å skli ut, noe jeg gjorde i dag, og jeg drakk rett og slett to liter brus like etter frokost. Det kan jeg faktisk ikke
anbefale, og effekten blir gjerne følelsen av å ha en vannballong i magen. Særlig når dagen er lang, og flere bruser vil dukke opp.

Jeg vil likevel gi denne brusen terninkast 6. Jeg synes den er best alene og ikke ved siden av mat, rett og slett fordi smaken er så framtredende.


Bilde av meg på vei ut med brus.

Pris: 25 kr (inkl. pant) på min lokale Joker.

Kom gjerne med innspill dersom du har tanker om Mountain Dew Diet eller andre bruser – dette er jo bare min personlige brusreise, og er langt ifra fasiten.
PS. Lightbrus kan også gi skader på tennene, så drikk med måte.

VELKOMMEN TIL BRUSBLOGG

Da jeg først begynte å blogge, for ca 80 år siden, var en av mine aller første innlegg en
anmeldelse av ulike Fjordland-retter.

Fjordland sluttet jeg imidlertid med natt til 1. januar 2013 (jeg slutter som regel med et mat- eller drikkeprodukt 1. januar hvert år, men bare de som har hatt en tendens til å ta over livet mitt).

Her er en liste over ting jeg har sluttet med de siste årene:

2013: Speltlomper (Det greide jeg, tror jeg har spist en håndfull lomper siden den gang, i forbindelse med pølser.)
2014: Fjordland (Greide det også, har spist kanskje to pakker ved tradisjonsmessige anledninger siden, men kommer ikke til å få tilbakefall her.)
2015: Brus (Kommer tilbake til denne.)
2016: Proteinbarer (Holdt i ca 5 mnd før en jeg kjenner veldig godt sa at jeg jo kunne unne meg en på lørdager, og så var det kjørt.)
2017: Proteinbarer (Holdt i ca 1,5 mnd før det samme skjedde.)

Uansett, dette skal ikke handle om mat, men om brus. For jeg er en fyr som er veldig glad i brus, og som har drukket brus hver dag de siste 13 årene (bortsett fra en uke da jeg var på reise til et land uten brus!) (samt den halvannen uken jeg prøvde meg uten i starten av 2015). I mine første brus-år gikk det utelukkende i Pepsi Max – som jeg fortsatt drikker hver dag – men i tillegg har jeg begynt å interessere meg for andre bruser (jeg vet at flertall for brus er flere brus, men jeg kommer til å bruke «bruser» heretter).
Jeg synes brusmarkedet i Norge har fått en positiv vekst de siste årene, med mange nye bruser jeg har hatt lyst å teste. Dette vil jeg gjerne dele med andre brusentusiaster, da jeg opplever at det er mye respons hver gang jeg poster noe om brus i mine SOME-kanaler. Derfor vil jeg ta dette på alvor, og ta det videre – eller tilbake – til bloggen, hvor jeg begynte med denslags.

Og nå vet jeg hva noen av dere kanskje tenker: ORAL BEE HAR OGSÅ EN BRUSBLOGG, DETTE ER PLAGIAT.

Til dette kan jeg bare si: Ja, Oral Bee har en brusblogg. Denne ble jeg bevisst på via en venn, da jeg fortalte om brusblogg-idéen min. Derfor synes jeg ikke dette kan defineres som plagiat, bare fordi han var først ute. Vi er begge brusvenner, og det er plass til flere. Dessuten: Oral Bee har en brusblogg hvor han eksluderer lightbrus, visstnok fordi lightbrus ikke er “verdig”.

Dette har jeg lyst å utfordre. Rett og slett fordi ikke alle kan drikke vanlig brus hver dag, av ulike grunner. Noen er «allergiske» mot sukker, mens andre synes det er unødvendig eller for søtt. Noen liker å unne seg med opptil flere bruser hver dag, slik som meg. Derfor synes jeg det er fornuftig å velge den sukkerfri varianten mesteparten av tiden, men egentlig mest fordi jeg liker den best.

Jeg vet at noen er skeptiske til brus med kunstig søtning, og vil heller drikke vann(!) eller brus med sukker, og det er helt greit. Dette er imidlertid ikke en blogg om effekten av søtningsmiddel eller sukker – så om dette er noe du vil diskutere, kan du forsvinne herfra med det samme, da eventuelle kommentarer om dette vil bli sensurert og slettet. Dette er en blogg utelukkende for å hedre brusen: en reise gjennom mine opplevelser og smaker av både nye og gamle bruser på markedet. Det er selvsagt lov å engasjere seg og mene mye om brus, men selve innholdsfortegnelsen er meg likegyldig.

Jeg kommer til å poste hyppige anmeldelser i dagene som kommer, så det er bare å holde seg fast, finne fram brusen og følge med.
Her er et lite hint om hva som kan dukke opp i første omgang:

Oki BYE

 

Bulimi og overspising

Det tok litt tid å følge opp som lovet, men temaet var vanskeligere å snakke om enn jeg trodde. I tillegg er det vanskelig å lage en one-take jeg kan leve med, siden jeg fortsatt ikke har tenkt lære meg hvordan man klipper videoer.

Uansett: Jeg håper dere skjønner litt mer om hvor mye alle disse lidelsene har til felles, og hvor viktig det er at vi prøver å forstå. Sjansen for at du kjenner en som sliter med en av disse lidelsene uten at du vet det er stor, og jeg skulle ønske jeg lærte mer om dette da jeg gikk på skolen. Heller dét, enn ulike typer stein og blader. Men det er kanskje bare meg.

Jeg skrev en artikkel om det samme for Morgenbladet her, for den som måtte foretrekke det skriftlig – og kanskje litt ryddigere.

KLEM

Idéen om en spiseforstyrrelse, del 1

Til dere som ikke leser: her er en video om et tema som er så viktig! I første del handler det i hovedsak om mytene rundt anoreksi, men jeg kommer tilbake til bulimi og overspisningslidelser. Jeg har skrevet en sak om det samme her.

Og har dere noen spørsmål, svarer jeg gjerne i kommentarfeltet eller i en egen video.
Til dere som er jævlig lei av at jeg snakker om spiseforstyrrelser: Jeg kommer til å snakke om det helt til folk skjønner hva det er, og hvorfor det er viktig at vi snakker om det. :)

KLEM

Håndbagasje-video

Etter en uke på ferie med sykdom, har vi bestemt oss for å reise hjem en uke før tiden.

Men en annen og mye større ting vi har bestemt oss for, er å etterhvert legge opp våre
respektive yrker for å satse mer på YouTube. Mye fordi vi ser dette kan bli ganske stort, men også fordi vi føler vi har noe viktig å formidle. Denne gangen deler vi våre tips til hva man kan ha med av mat og underholdning i håndbagasjen på reise, både for lengre og kortere turer.
Her er det noe å hente for absolutt alle.

Lik og del gjerne med en som har vært på ferie, eller gi tilbakemelding på hva du foretrekker å ha i håndbagasjen når du er ute og reiser.

Andre ting/tips vi glemte å nevne:
– Jeg tåler ikke for mye melk
– Det er langt å gå til Hollywood-skiltet rett etter å ha drukket for mye melk
– Husk avbestillingsforsikring
– Ikke fly Norwegian

Meg som pynter Sondre til jul

På søndag formiddag bestemte jeg meg for å pynte litt til jul ved å teste ut fjorårets glitter i skjegget-trend på Sondre. Men som med alt annet i mitt liv, er det svært lite som planlegges på forhånd, og derfor hadde jeg noe lav selvtillit idet jeg gikk igang. Er likevel ganske fornøyd med resultatet, og kanskje kan det inspirere noen der hjemme til å pynte på samme måte.

Hvis det er noen som lurer, er aldersforskjellen mellom oss åtte år.

Herregud stakkar :(

img_1626

Ja, ja, god jul.

Fra meg til Internett

Jeg har lyst til å starte dette innlegget med et nytt bilde av meg selv.

img_1361

Jeg må si at jeg begynner å merke konsekvensene av å ha drevet en del med blogg i min
ungdom. For eksempel når jeg skal søke etter et bilde av meg selv på Google som skal brukes til et eller annet, så finner jeg 40.000 som definitivt aldri burde ha blitt brukt til noe som helst.

linnea_myhre-_872801p
:(

40.000 bilder som jeg for øvrig har lagt ut helt selv, men fra noe som føles ut som et helt annet liv. Bilder som kommer til å hjemsøke meg resten av livet, knyttet til blogginnlegg skrevet av en 18 år gammel jente. Noen ganger er det gøy, og andre ganger bare trist. Men mest trist, spesielt de gangene hvor jeg får telefoner fra folk som gjerne har googlet seg fram til gamle innlegg og meninger, og vil at jeg skal stille opp i radiopragrammet deres og fortelle mer om det.
Feks denne samtalen, som jeg har ca ti til tjue ganger i året:

– Vi lager en sak om korps, hvor vi gjerne vil ha en som hater korps med i debatten. Kunne du…
– Hvor har du det fra at jeg hater korps?
– Det står på Internett.
– Ah, du mener det blogginnlegget jeg skrev i 2007? Det begynner vel å bli ti år siden.
– Jaa, men det kom opp da jeg søkte.
– Ja, det gjør vel det.
– Så du har ikke de meningene lenger?
– Jeg vet ikke, det er akkurat som at jeg liksom … har blitt eldre. Eldre, og litt mindre opptatt av
korps.

syden-023

Okey, det var egentlig ikke det jeg skulle snakke om i det hele tatt.

For det jeg hadde tenkt å si – etter denne lange høsten med bokutgivelse – er en form for en takk. En hyllest og takk til alle som har lest, og som har sagt at de likte den. Tilbakemeldingene har betydd så mye for meg oppi alt dette andre, for jeg har slitt så innmari med å glede meg over resultatet denne gangen. I stedet for å være stolt over å ha skrevet og fullført enda en bok, har jeg vært så engstelig for å lese anmeldelser og høre hva folk mener at jeg har meldt meg helt ut.

Og det skuffer meg. Fordi jeg trodde det skulle være omvendt. Jeg trodde det skulle være sånn at jo eldre man blir, jo bedre selvtillit får man. At jo eldre man blir, jo mer plass tør man ta. Men i stedet har det vist seg at jeg bare blir mer og mer selvutslettende, og til tider kan jeg bruke timevis på å vurdere hvor vidt jeg skal tørre sende en mail eller skrive en tweet – ting jeg tidligere gjorde med den største selvfølge. Og det skremmer meg. ER DET LIKSOM SÅNN DET SKAL BLI? For det orker jeg i tilfellet ikke.

Uansett.

Ville bare si TAKK til alle som har lest, planlagt å lese, heid eller hva som helst. Det er jo dere jeg opprinnelig skriver til, og tenk at noen av de som har vært her fra starten er her enda! Selv om noen av dere fortsatt tror at jeg er 17 år gamle Linnéa som fortsatt hater korps og bare spiser lomper eller gule epler. Livet går videre, og ti år går overraskende fort. Spesielt på Internett.

For øvrig noe å tenke på for folk som akkurat har begynt å poste bilder av seg selv på Internett.

Jaja.

Til slutt har jeg lyst å avslutte med et par nye bilder av meg selv til Internett.

img_1460

img_1452

Og helt til slutt – siden det sikkert er tre måneder til neste bloggpost – her er en oversikt over julesigneringer og bokbad de neste ukene. Jeg håper vi sees! Tror jeg.

skjermbilde-2016-11-15-kl-15-25-41

KLEM

Innkjøpsvideo fra butikken

Jeg vet ikke med dere, men jeg har i alle fall sett en del på Youtube i det siste, og blitt inspirert til å dele mer av mine innkjøp. Her fra fredag ettermiddag etter en tur på Coop Xtra, hvor Sondre hadde blitt sendt ut for å kjøpe et mellommåltid. Dette er ikke et sponset innlegg, da Sondre
betalte 295 kr for dette mellommåltidet. Håper dere liker videoen, og blir inspirert til å handle
lignende mellommåltider.

img_1376

Ps. Jeg mente genmodifisert, ikke genmanipulert :/