Off

Herregud, you will NOT believe it! Dere husker vel klippedama/mannen fra forrige uke? I går satt jeg nok en gang på biblioteket for å lese litt, og tror dere ikke hun kommer inn ENDA EN GANG, valsende med saksa nesten hengende på slep. Så setter hun seg der da, og klipper. I tillegg hoster og snufser hun mer enn MEG!

And I was like:

Men, sant skal sies: hun satt kun der i 20 minutter denne gangen. Og det var tydeligvis akkurat da jeg leste om nyromantikken, ettersom jeg faktisk måtte svare "PASS" på prøven i dag da spørsmålet om hva nyromantikken var kom. Jepp, jeg er faktisk dum.
Her er forresten klippedama/mannen, som jeg velger å kalle dame heretter.

Ubrukelig og talentløs som jeg følte meg, ruslet jeg og Siri ned for å kjøpe eple-lunsjen min. Nesten fremme på Bunnpris, møter jeg kollegaen min Per, UTEN uniform. Per, som var ute for å kjøpe nuppefjerner (til en genser han hadde vasket selv, som egentlig bare hadde litt bomullsrester) spurte om jeg ville gjette hva det første han gjorde i dag tidlig var. Jeg slo av en vanlig dårlig kommentar som "vet ikke jeg, tisset på eplene igjen?"
"FEIL, jeg sto opp klokka sju og leste om deg i Dagens Næringsliv!" Det hadde selvfølgelig jeg glemt. Deretter rullet han ut den røde løperen frem til Bunnpris-inngangen, mens alle kastet ris, erter, bomull, nupper og nuppefjernere på meg.
Åh, I wish...

Man må jo selvfølgelig kjøpe den selv da, og lese om seg selv. Det gjør jo Leonardo Dicaprio også - ikke noe å være flau over! Og i den anledningen klistrer jeg på meg det mest sleske gliset jeg har (og guleste gliset for de som vil påpeke det i dag også.)

Og for å skryte litt av sosialisering, slenger man jo bare inn litt flere bilder. Siden de ble så flotte, mener jeg. Kjøpte dere DN forresten? En meget stor og spennende bloggsak, som jeg anbefaler alle bloggere å lese.



Også dere, siden samtlige av dere klager på at headeren min er gammel og kjedelig: lag en ny selv da vel! Jeg er ikke så sabla god i paint at det gjør noe. Send den til linnea90@GMAIL.com
Og for all del, om noen bruker bildene av meg fra forrige innlegg henretter jeg dere. God helg.

Den usminkede sannhet (om man kan kalle det det?)

Det som er jævla greit med å legge ut bilder selv, er at man velger akkurat hvilke. Hver gang jeg ser gjennom bildene jeg har tatt til et blogginnlegg, tenker jeg: "shit, her har kameraet Virkelig vært snill med meg", ELLER "SHIT, nei i dag tror jeg ikke at jeg kan blogge."

Jeg hadde ikke tid til å finne de aller fineste nå, men jeg kan jo vise dere noen eksempler.



Så, noen VS.-bilder:

Verdens beste lesere

Tusen takk for alle de FE-LOTTE kjerringrådene deres. Jeg måtte jo prøve samtlige råd, og i dag kom jeg plutselig på hvorfor jeg IKKE pleier å spise appelsin. Jeg er allergisk. Såå, nå har jeg bare dritvondt i magen også. Pluss at jeg har gått rundt og klødd hull på meg selv i dag på jobb. Jeg merker at jeg ikke skal spørre dere om hjelp lenger.

Prøvde å ta et bilde av den ihjelklødde hånda, men... åh, nå fokuserer dere sikkert bare på Bunnpris-stemplene. Jeg er egentlig normal altså.

Og nå, årets irritasjon. Denne sykkelen plager meg hver dag jeg går til byen, rett og slett fordi den er herreløs. Den har sikkert blitt stjålet av en random på ett bein på nyttårsaften som ikke orket å gå, og ble forlatt da han skulle oppover igjen. Dere tenker kanskje at jeg kunne ha ringt politiet og tipset om at den sto der, så kanskje den som har etterlyst den får den igjen. Men jeg gjør ikke sånt. For HERREGUD, kan ikke noen bare ta den! Det er for øvrig ikke mitt jævla problem heller. Jeg tror jeg må begynne å gå en annen vei.

Jaja, la oss feire med et bilde av meg. Det er nå dere skal spørre om jeg bare har ett skjerf, en leppestift og ei jakke. Og da kan jeg svare at; jepp, det stemmer.

Men hurra for at jeg er nesten frisk da dere! Nå har jeg bare den sexy whiskystemmen igjen!

Jeg trenger litt kjerringråd for å bli frisk

NÅ! NÅ er det bra synd på meg. Jeg har aldri vært borte fra VGS på grunn av sykdom, men i dag, da vekkerklokka ringte fra gulvet - jeg ville heller dø enn å stå opp. Og sånn pleier det egentlig aldri å være. Så sitter jeg her da, med Fisherman's Friend og hostesaft. Og storkoser meg faktisk. Men det er jo bare inntil videre, jeg tenkte meg en tur på biblioteket for å smitte flest mulig... Før jobb.
Men det som er jævlig greit med ved det å være meg, er at jeg ser sabla bra ut uansett hvor syk jeg er.

Husk at dette kun er lov når man er syk da dere.

Men, noen kjerringråd hadde vært fint. Noe annet enn melk med honning. Og IKKE mer Fisherman's Friend. Det er lakserende har jeg hørt. Bare hørt.

Helt greit at du prøver å rive ned huset.

Er det noe jeg hater, så er det folk fra bygda som bruker unødvendig mye æ og a når de snakker, og kler seg i slengbukse, skatesko og boblejakke som rekker til ca. midt på magen. (Da snakker jeg om både gutter og jenter.) I natt da jeg kom hjem fra byen, var jeg så heldig å bli telefonterrorisert av nettopp en slik. "Halloo, d e Robært, i dansa ma d på byn". Jeg svarer selvfølgelig at han er på bærtur, og at han kan go fuck himself. "jaaau, i kjæm hæm t d!!!". Great! Det verste er at jæveln tydeligvis er på fest over gata, og tydeligvis vet hvor jeg bor. Når jeg nekter å svare på "IKJE VAR RÆDD, I VELL BÆRE PRATE"-meldingene hans, går han kraftigere til verks - nemlig det å kaste stein på huset og vinduet mitt. "Hahaha, stein." Jo takk, jeg vet hvordan stein høres ut. Veien til å ringe politiet var ikke så jævla lang med andre ord. 06.15 kom politiet, Trancemania dempet seg, og jeg kunne endelig sove søtt.
La oss henrette alle slike bygdinger og trancefans.

Ååh, hvilken DEILIG morgen. Hele 2 grader, og jeg høres ut som en kolspasient igjen.
Jeg skal gjøre absolutt ingenting.

SWING!

Som jeg nevnte her en dag, har jeg begynt å sitte mye på biblioteket. Det er faktisk nøkkelen til leksegjøring, så jeg slipper å kaste bort tid på å få tiden å gå i stedet. Men, oppmerksomheten er jo ikke akkurat optimal, når man sitter midt ute i biblioteket og hører på KLIPPElyder fra den 94 år gamle mannen/dama på den andre siden av bokhylla. Dette individet pleier nemlig være på Bunnpris i en time, for så å kjøpe det billigste vi har og be om kvitteringen mens jeg holder pusten. Derfor var jeg 100% sikker på at hun/han limte inn alle kvitteringene sine i en bok, og klipte vekk alt overflødig kvitteringspapir. Så står jeg der da, og spionerer inn gjennom bokhylla. Men idet jeg prøver å finne en fin vinkel, ser jeg tilfeldigvis dette:

Fotturar på Sunnmøre og i Sunnmørsalpene!! Jeg har jo vært på ein fottur i Sunnmørsalpene!
Dere vet, da jeg og Beate i sommer klatret 1500 moh. for å se absolutt ingenting siden det var tett tåke. Uansett, jeg røsket ut bøkene og begynte å bla for å lese om fjellet "mitt". Jeg ble sittende på gulvet nesten litt sånn som en 4-åring på butikken som leser alle bladene i bladhylla. Men midt i lesingen, bare GÅR klippe-dama/mannen! Jeg fikk med andre ord aldri vite om teorien min stemte eller ikke... Eller om det er mann eller dame. Neste gang hun kjøper billig kiwi skal jeg faen meg spørre.
Så...apropos fjell... (minn meg på å ikke bruke topper med horisonale striper igjen. Jeg ser bredere ut enn et fortau!)


Minn meg også på å ALDRI håpe på å bli syk igjen. Det hadde vært fint å være sjuk altså, men immunforsvaret kan da for all del legge det til begynnelsen av uka -ikke rett før verdens fineste helg! Alle kroppsdelene mine er tydeligvis ikke like smarte. Våkner jeg syk i morgen, håper jeg heller at jeg ikke våkner ever again.

Også, hahahha. Jeg fikk melding fra et ukjent nummer i dag, som opplyste om ungdomsskole-reunion på Milano neste uke! Jeg vil heller ete hånda mi enn å treffe gamleklassen over en brent pasta-rett.

Shit, lite kommentarvennlig. Nå blir jeg sikkert emo igjen. Ønsk meg god bedring eller noe da.

DRAMA

Herregud, dere vil ikke TRO det! Det var nesten sånn at jeg løp rett hjem fra jobb i går for å fortelle dere det, men så kom jeg på at jeg alledere hadde blogget. Og man kan ikke blogge 2 ganger pr. dag! Skakke værra mulig det. Derfor ringte jeg til alle de ansatte på Bunnpris og Siri for å "prieke". Og jeg ringer som regel bare for å "preike" når jeg er full, så da skjønner dere hvor oppglødd jeg var! Så, listen carefully nå, konsenterer dere:

Det kommer en mann løpende inn på Bunnpris med penger flagrende i hånda, og spør om å få veksle sedlene til en 500-lapp. "SEFF", sier jeg og gjør byttehandelen. Så forsvinner han.

3 minutter senere kommer han inn, og kjøper nøyaktig 3 bananer.
"11 kroner", sier jeg og tar imot 500-lappen han akkurat hadde vært inne og veksla.
Idet jeg gir han de 489 kronene, sier han "shit, jeg har jo en femtilapp, jeg få tilbake."
(Det skal sies at han var av utenlandsk opprinnelse, og snakket gebrokkent.)
"Eeh, ok. Få pengene da", sier jeg og smiler litt skjevt.
"Nei, do først."
Jeg tenker at det er faen meg greit, og gir han 500-lappen, og jeg får 400 tilbake.
"Hva skal du ha, har dere varm mat nå?"
HÆ? HVOR FAEN KOM DEN FRA? MIDT I PENGEVEKSLINGA?
Jeg fokuserer på 489 kroner, og sier at vi ikke har varm mat.
"Jeg tenkte på kylling eller noe, varmt. Hva skal du ha? Er det nok?", sier han og gir meg noen kronestykker.
"Vent, jeg få 200 tilbake, så får du denne", sier han og fisker i lommene før han forsetter med kylling-pjattet sitt.
Selv om jeg hadde lyst til å kutte ham opp i biter og lage kylling av han, nærmest roper jeg "få 489 kr, og så stikker du". "UT!! UT AV MITT ÅSYN!" (Neida, ikke den siste.)
Han gir meg de 489 kronene og stikker med halen mellom bena. Ser dere hvordan han prøvde å forvirre meg? Dere har vel hørt om disse taterne som reiser rundt og VEKSLER seg gjennom livet? Tenk på det neste gang noen skal veksle mistenksomt mye!

Jeg for min del håper at han veksler seg ihjel og kommer til helvete. Det hadde vært fint.

Dere hadde vel ikke turt å veksle med meg?

For all del, bare mal meg inne.

Jeg er så utrolig takknemlig for at ingen vekker meg om morgenen. Å slå hjul ut av senga på egen hånd klokka 06.25 er ubeskrivelig mye bedre enn en spyttende voksenstemme som skriker deg i trynet at "nå må du for helvete se til å komme deg til helvete opp og ut på skolen." Hvordan tillater mennesker seg å få dagen sin ødelagt slik? Hvordan blir dere vekket?

Men i dag var jeg ferdig på skolen klokka 13, og skulle bare sove liiitt på den røde sofaen i den lille skolegangen. Da opplevde jeg å bli vekket 3(!) ganger på en dag! Første gang av den blå skinnjakka mi som ble slengt over hodet mitt, etterfulgt av hysterisk knising og noen som sprang i trappene. Greit det.
Andre gang sperrer jeg opp øynene, og ser at vaktmesteren har MALT alle veggene rundt meg mens jeg sov. Og følelsen av vaktmester og Linnéa i et nymalt rom på 36 kubikkmeter var mer eller mindre skremmende. (Ja, intensiv regning på mobilkalkulatoren.) Uansett, til tross for at jeg verken fikk puste eller tenke - sov jeg naturligvis videre.

Tredje gang blir jeg vekket av en random jeg aldri har sett før, som forteller meg at "nå, nå må Linnéa våkne". Og det måtte jeg jo egentlig også. Ettersom jeg hadde sovet i 3 timer. Nåå... Sitter jeg på biblioteket, og venter på at jeg skal på jobb. Urutinert å faktisk blogge fra biblioteket.

Apropos soving, og apropos skole. Kudos til vedkommende som greier å gjette hvilke to ekspresjonistiske bilder vi har valgt å etterligne. (Etterfulgt av...ja, jeg vet ikke hva jeg gjør, jeg.)

For å være litt kulturell

Jeg holdt på å sparke kopimaskina til helvete idet det fjerde arket på rad satte seg fast da jeg skulle ta postoppgjøret på jobb. Selv om jeg har sagt at jeg aldri blir svett, så tør jeg nesten påstå at jeg ble det da. Med tanke på at jeg skulle videre på neste jobb om under en time, og samtidig rekke å spise kinamat sammen med Siri først. Svett ble jeg også av tanken av at jeg ikke skulle ha en taco-lørdag for første gang på 12 uker. Svett ble jeg til sist da jeg oppdaget at jeg hadde glemt eplene mine på jobb.

Så, da vet dere at jeg var litt halvsvett i går da jeg kom hjem klokka 01. Jeg prøver å overbevise meg selv om at dette var underholdende for dere.


Og så over til noe annet. Jeg har fått i oppgave å lese til sammen 3 bøker på under 3 uker. To på engelsk, og den norske "Sult". Flott! Jeg antar at dere merker på vokabularet mitt at jeg ikke leser bøker. Selv om jeg egentlig har tenkt til å skrive en bok en gang. (Har jeg tenkt til å skrive en bok? Nå lyver du til leserne dine igjen, Linnéa.)

Uansett, jeg har lånt utallige bøker fra biblioteket - og lest første kapittel av alle sammen. Og sovnet med boka på magen med åpen munn. Har dere noen engelske boktips til meg?
Disse tre har jeg lånt og lest litt av (SJEKK FOTOCOLLAGEN!), har noen lest de?

Beklager for at jeg bruker dere til noe, men jeg har sovnet 3 ganger etter å ha lest i dag. Jeg trenger hjelp.

Støv

Når jeg kjøper gaver til familiemedlemmer i husstanden har gavene alltid to kriterier;
1. Det må kunne komme meg til gode
2. Jeg må kunne plage minst ett av dyrene med det

Da tenker jeg selvfølgelig på ting som for eksempel treningsutstyr, eller en støvsuger. I år kjøpte jeg en "trådløs" støvsuger, fordi jeg har traumer fra oppveksten etter å ha bært støvsugeren opp trappa. Det gjør at jeg ikke støvsuger, jeg hater å bære ting opp trapper. Eller det at ledningen på mystisk vis faller ut av veggen, så jeg må hyle og løpe mot stikkontakten med øksen hevet for å få den til å innse at jeg mener alvor. Bare at denne suger litt dårligere da, så det blir litt mer "fuck you very much, SUG DA!". Men det beste er jo at Tica er livredd lyden, og dette kun fordi en kamerat av mamma damprenset ryggen til den gamle dalmatineren vår for et par herrens år siden, med noe som lignet en støvsuger. Så lærte den Tica å være redd også. Hunder altså, skakke værra mulig.


Men dere, jeg skal vaske hus. Satt på biblioteket i går også, i FIRE timer! Kjenner dere meg igjen? Er det nå jeg skal si at jeg tuller og heller late som om jeg har sett på bilder av meg selv og drukket 3 liter vann fordi jeg har kjedet meg? Selv om jeg er troende til den slags også.
Dere kan jo gjette hva jeg skal ha til middag! Eller hva skal dere ha til middag? Neida, jeg skal gi meg. God helg!

Hører forresten rykter om at det ikke var noe blogginnslag i Dagens N. i dag. Så, tar en wild guess og sier ca neste fredag. Merkelig hvordan man kan prioritere ski fremfor blogging. Blogging er jo mye sunnere!

I e statsminister i

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på den grufulle dialekta mi. Jeg er enig i at Moldedialekta er verre enn korpsmusikk og blokkfløyter (til sammen), men Nordlandsdialekta er kanskje 12 hakk verre. Ikke bare kanskje heller, det er helt snickers og twist det. (Sikkert og visst.)
Anyroad, toppen av kransekaka var på jobb i dag da jeg fikk refs for å "kaste" champinjongen (soppen for dere otlendinger) på rullebåndet. Sopp skal nemlig ikke kastes kunne hun fortelle. På Nordlandsdialekt. Jeg ble rett og slett bare stående og måpe. Refs og Nordland på en gang.
Like etter kom en sunnmøring, og jeg ble rett og slett stående med enda videre munn enn tidligere. Den dialekta derimot, den kunne jeg godt ha tatt med meg hjem!

Poenget!! La oss kåre Norges fineste OG styggeste dialekt!

Siden vi var inne på mimring i går... Føler dette passer helt til sammenhengen:

Får litt vondt av meg selv av og til.

Trivia 14

Jeg merker at alle innleggene mine begynner å hete det samme...jaja.

Satan, jeg har vært på biblioteket i hele 3 timer i dag! Jeg kan nemlig bare konsentrere meg dersom jeg ikke har tilgang til internett. Trist men sant. Bildebevis:

Meen, kunne jo naturligvis ikke sitte der i hele 3 timer uten å gjøre litt andre ting. Så jeg begynte å bla i bilder igjen... Åh, mimring...

Jepp, jeg og Ida i sommer. Vi skulle sende en hilsen til Marie Amanda.

Åh, vi er så modne...

Det chatteprogrammet var for øvrig det mest idiotiske jeg har vært borti. Jeg presterte å bruke 70 kr på å tippe "hvilket dyr vi tenker på som inneh0lder bokstaven u!". Alle i hele Norge tippet etter alle ordbokens regler, men "ingen greide det". Ikke rart, da svaret var "kinesisk nakenhund." Herregud! Da kunne det jo like godt ha vært "norsk fjellgeit med stum u!" Det var nesten sånn at jeg vurderte å saksøke driten, men de la ned rett før jeg rakk det.

Såå...fant jeg et bilde fra en dagen derpå i sommer. Gjett hvorfor jeg alltid føler meg så bra på søndager.


Så...tilbake til hverdagen. Jeg innser at jeg har et jævla eple-problem. Dette tilbudet har gjort at jeg har spist en bærepose epler de siste dagene. Jeg er så avhengig at jeg ikke vet det selv engang.

Er det andre som har en "artig" avhengighet?

Sånn

Jepp, det ble 6 minutter med tull det. Siden dere etterlyste det.
Nå må jeg vel bare stikke på jobb før klåfingrene mine sletter den.

Neida, så...

Trivia

Noe av det mest harry jeg vet om, er slike kortmapper hvor man oppbevarer kort og sedler. Jeg foretrekker heller å legge kortet i baklomma slik at det blir bøyd på midten, ettersom jeg alltid sitter ytterst på stolen. Eventuelt bare legge det i skinnjakkelomma, slik at man mister det. Slik som med kort nr. 14 som jeg mistet i går. 14 kort på 2 år. Men, denne gangen var jeg i det minste edru. I stedet grusetryna jeg og ble liggende i stjerneform da jeg skulle ut og lete etter det på isen. Av og til har jeg bare lyst til å legge meg ned i fosterstilling og grine skikkelig høyt.

Men for all del! Livet er fint nå. Jeg skal på jobb sammen med favorittkollegaen min, før jeg skal på tidenes største venninnekveld. Taco for 11. helg på rad. True story! Er det bare jeg som spiser det samme hver eneste lørdagskveld?

Avslutningsvis: det tradisjonelle nyttårsbildet.

2004: for øvrig første gang på "fylla" etter 3 rusbrus. Flaske nr. 4 knuste jeg fordi jeg var så full eller noe sånt. Happy times.

2007: Rød leppestift.

2008: Rød leppestift.

Great success, god helg.

Hvorfor jeg ikke blogger så mye.

Jeg har nok en gang kommet til en slags skrivesperre, nok en gang fordi jeg føler at jeg ikke mestrer kunsten å blogge. Jeg vet selv hvor underholdende jeg finner for eksempel Ida og Toros blogger om alt de gjør og har gjort, enda de kanskje bare hatt en powerwalk eller kjøpt nye klær til hunden. Likevel føler jeg meg VM i uinteressant idet jeg forteller om dagens Bunnpris-quote, eller om hvor mange våpen lillebroren min fikk i julegave. Det er derfor jeg ikke blogger hver dag. Det er ikke det at jeg ikke har tid, for tid har jeg jævla mye av skal jeg fortelle dere.

Siden jeg ønsket meg en bloggnotatbok til jul(...som jeg ikke fikk), kjøpte jeg en til Ida i stedet. Bare for å være snill egentlig. I går fikk jeg en konvolutt i posten, nettopp en forsinket julegave fra Ida. Det var øredobbene som jeg spurte Ida hvor hun hadde kjøpt da jeg møtte henne i jula, tenk at hun husket det! Jeg ble så glad at jeg nesten fikk en liten tåre i øyekroken. Jeg unner Ida hver eneste leser, og ikke minst hver eneste krone hun tjener på blogginga. Hun er vidunderlig!

Øredobbene gledet også en kunde på Bunnpris i går, en gammel mann på 70 vel og merke. Han sa han ble varm i hjertet, og at det var en utrolig opplevelse. Selv om Molde bare har 25 000 innbyggere, tror jeg over halvparten består av raringer eller tilbakestående. Før bodde jeg ved siden av et sinnsykehus, hvor de hengte seg i trær i hytt og pine - eller brukte øks for å hugge seg inn døra hos naboen vår. Jeg gleder meg litt til å flytte.

Jeg kommer forresten i likhet med Ida i Dagens Næringsliv den 16. januar, altså neste fredag. Tror det kan bli en spennende sak for dere lesere!

Beklager men, totalt random

Jeg prøver å holde nyttårsforsettene, og i går kveld dro jeg på trening. Gruppetrening. Alle de 38 år gamle damene står der iført de freshe treningsklæra sine, og løfter strikken som om det skulle ha vært et gresstrå. Jeg står iført HELT hvite klær, kun av den årsak at jeg elsker at jeg blir selvlysende når de slår på black light-lampa under uttøyningen. Jeg har for lengst gitt opp strikken, og det er kun jeg og en eller annen random Grandma som bruker manualer i stedet. I dag måtte jeg løfte meg selv ut av senga.

Zomg. Poenget med å ønske seg en Herr Mini-Acer var jo at jeg skulle slippe å drasse rundt på 10 kg tunge Herr Dell på isen i høye hæler. Men, Herr Mini-Acer nekter å ta til seg internett. Til og med ikke datanerd #1 på skolen forsto problemet, så nå blir den nok bare stuet ned i skuffen. Sammen med de andre teknologiske dingsene som har sviktet meg opp igjennom.

Men neida, så... Måtte på biblioteket i dag for å låne ei bok. Et forsøk på å skaffe meg kunnskaper, ja. Men, så kom jeg på at jeg står i en voldsom gjeld til biblioteket. Så jeg ringer Beate, og spør om hun har lånekort der. Men hun har enda mer gjeld enn meg! (Er det mulig?) Siri next. Så, jeg utgir meg for å være henne. Hun spør etter navn, etternavn og fødselsdato, som går greit. Helt til hun plutselig skal "oppdatere" profilen min.
"Ja, såå.. Hvor bor du nå?" spør hun lett, med brillene på nesen.
"Nei, det..." sier jeg, og ser litt bort.
Stillhet.
"Du vet ikke?"
"Jo, Skåla." Jeg ser for meg at jeg må kaste bøkene i ansiktet på henne og løpe hvis hun ikke godtar det. (Skåla er en kjempestor øy utenfor Molde, forresten.)
"Åja, samme adresse altså."
"Korrekt."
"Mobilnummer da? Hvis du skulle bli kontaktet eller noe."
"Virker ikke." sier jeg, med mobilen i hånda. "Jeg mener midlertidig nummer."
Den dumme dama godtar det også, og jeg er to bøker rikere. Det var dagens tips til hvordan å stjele fra biblioteket. Helt problemfritt!

Sist men ikke minst... Dere husker vel fleecevest/jakke-problemet? Nå har vi fått en Q-melk-jakke i stedet! Applaus for det.

Fin ja?

Korriger meg hvis jeg tar feil, men...

Do blondes have more fun?

Med mørkere hår føler jeg at jeg allerede har meldt meg ut av markedet. Det er nesten sånn at jeg ser seriøs ut. Det er nesten sånn at jeg ser 19 år ut, og jeg er strengt talt bare 18.

Hva synes dere?

Personlig heller jeg 180 grader mot å farge det blondt igjen, før jeg risikerer å gå inn i en dyp depresjon.

Jeg får fysisk vondt

I helga ble jeg utsatt for opptil flere tilfeller med misbruking av melanotan. Jeg tok meg selvfølgelig friheten til å spørre om de hadde byttet ut måleenhetene med liter, men da fikk jeg bare et surt svar om at vedkommende hadde tatt mye sol...akkurat.

Når man ser bilder av 4 nordmenn midt på vinteren, forventer man ikke tre hvite og en INDER. Da bør man kanskje se på seg selv og innse at man har misbrukt middelet, ikke strutte med leppene og vise seg frem. Tilfellene var forresten gutter....

Så, hva synes vi? Hot eller not? (Og litt piiinlig last year?)

Nå begynner fasten

Herreguud, etter å ha brukt Herr Mini-Acer i flere dager, er det som en ny verden nå som jeg har kommet hjem til Herr Dell igjen.

Jeg har arrangert et par hjemme-alene-fester i mitt ville og vakre liv, hvor jeg har stått i timesvis dagen etter for å rydde bort faenskapen. Men noe lignende som det jeg våknet opp til i dag...Det så ut som om det hadde vært borgerkrig. Sjokoladekake i en kasserolle med nudler på gulvet, 120 glass og enda flere halvtomme bokser. For faen, kan ikke bare alle drikke opp ALT i boksen?

Så sto jeg der da, i verdens korteste kjole med blodige føtter, og vasket for harde livet. Imens sitter stebroren på 16(eller noe sånt) på haugen av flasker og ser på meg, mens han hører på The Voice. Jeg hater alt og alle som hører og ser på The Voice.
Men, poenget: Sannelig bra at Lise bare blir 18 år en gang. Neste nyttårsaften skal jeg spise kalkunen min og legge meg i senga alene, ikke sammen med 4 andre.




Jaja, takk for et fint år da dere! Takk for at dere har vært trofaste og snille lesere. Godt nyttår, nå begynner Ramadan for fullt!